Hvordan kjøpe aksjer? 5 tips for aksjehandel på nett.

Hvordan kjøper aksjer? Hva må du tenke på når du skal kjøpe aksjer på nett?

Jeg hadde selv de spørsmålene når jeg startet i 2010, og etter 10 år med prøving og feiling, har jeg lært flere viktig ting.

Ettersom jeg tapte hele sparekontoen på min første handel, vet jeg hvordan det føles når ting går til helvete og hva man må unngå.

For at du skal slippe å tape sparekontoen som meg, har jeg skrevet dette innlegget. Det er delt opp i 5 punkter, og hvert punkt skal være praktisk. Mitt mål er ikke å skape flere spørsmål.

Så, hvordan kjøpe aksjer? Her er mine 5 punkter jeg mener er viktig.

• Bruk riktig nettmegler (billig og oversiktlig).
• Viktig grunnleggende aksjekunnskap.
• Få kjennskap til analysemetoder og gjør din egen analyse (viktig!).
• Følelser ødelegger.
• Kontroller forventninger.

Innlegget inneholder annonselenke til Nordnet.

Kjøpe aksjer med riktig nettmegler.

Det er utallige nettmeglere å velge mellom, og de konkurrerer alle om å få oss som kunde. Dermed er det opp til oss å velge den riktige nettmegleren som passer vårt behov.

Når vi skal velge nettmegler, er det flere punkter som er viktig å passe på. Det kan være vanskelig for en nettmegler å score høyt på alle punktene, men poenget er at dette er hva vi ønsker.

1. Det må være billig.
2. Det må være sikkert.
3. Det må være god kundeservice.
4. Det må være oversiktlig.

Utover disse fundamentale egenskapene, er det interessant å se hva annet de tilbyr.

Nordnet, som er min favoritt nettmegler, har nettsamfunnet Shareville. Det er en utrolig bra tjeneste, ettersom den samler likesinnede mennesker du sannsynligvis ønsker å være i kontakt med.

Det prates og diskuteres om aksjer, fond, utbytte og mer. I tillegg kan jeg se alle andre sine aksjeporteføljer, hva de handler, og hvordan avkastning de har.

Jeg har handlet aksjer og fond gjennom Nordnet i 8 år, og er svært fornøyd med deres tilbud.

Du kan lese mer om hvorfor jeg handler hos Nordnet her.

Det må være billig aksjehandel.

Det er flere kostnader tilknyttet aksjehandel, og vi må passe på at kostnadssummen ikke ødelegger for porteføljen vår.

Dette blir spesielt problematisk om vi handler aksjer med små beløp, ettersom kostnaden vil ta en større prosent av investeringskapitalen.

Handler vi aksjer for 1000 kroner, og hver handel koster 50 kroner, betaler vi 5 % av investeringskapitalen bare for å komme inn i aksjen! For å tjene inn kostnaden, må aksjen stige 5,3 %.

Og siden du betaler for å kjøpe og selge aksjer, må du også tjene inn salgskostnaden før du selger for å gå i null.

I starten investerte jeg for små beløp, som jeg regner med er ganske vanlig når man begynner. Er dette tilfelle også for deg, er det smart å finne en nettmegler som er billig relativt til investeringskapitalen din.

Her er tre nettmeglere du kan sjekke ut som er relativt billig:

• Nordnet.
• Nordea.
• Sbanken

Nordnet er den eneste med velkomsttilbud og studenttilbud av disse tre.

I innlegget mitt om hvordan velge aksjefond, fant jeg hvor mye kostnadene påvirket fremtidig avkastning. Fra stolpediagrammet nedenfor ser man hvordan den billigste porteføljen løper fra den dyre etter noen år, alt annet likt.

Les også: Hva er kurtasje?

Er pengene i sikkerhet hos nettmegleren?

Banker og nettmeglere er selskaper med inntekter og utgifter som alle andre. Derfor er det smart å passe på at pengene dine er sikret, ettersom de kan gå konkurs.

Bankenes sikringsfond har som formål å sikre innskudd i medlemsbankene med inntil to millioner kroner.

Se medlemslisten her.

Er nettmegleren din medlem her, er du sikret om de får problemer med å innfri forpliktelsene sine.

Kan du enkelt få kontakt?

Dette er ikke det viktigste punktet, men vi er alle enig om at det er kjekt å få hjelp så fort vi trenger hjelp.

Jeg har kun erfaring med Nordnet når det gjelder aksjer og fond, så jeg kan dessverre ikke fortelle hvordan Nordea, Pareto eller noen av de andre nettmeglerne er på dette område.

Det jeg liker med Nordnet, er at de er tilgjengelige på sosiale medier like mye som de er tilgjengelige på de tradisjonelle kontaktmetodene, som e-post og telefon.

Har jeg et enkelt spørsmål, legger jeg ut en Twitter-melding og tagger Nordnet Norge. Hvis ikke de svarer raskt, kan jeg være sikker på at noen andre gjør det.

Viktig aksjekunnskap du må vite før du skal kjøpe aksjer.

Ticker.

Alle selskaper som er børsnotert får en ticker tilknyttet til seg. Det er en forkortelse av navnet som fungerer som en identifikator.

Denne tickeren bruker vi for å søke opp selskapet eller gjennomføre kjøp og salg.

Selskap	Ticker
Equinor ASA	EQU
Telenor ASA	TEL
DNB ASA	DNB
Aker Solutions ASA	AKSO
Grieg Seafood ASA	GSF

Ordretyper.

• Limit-ordre.
• Best-ordre.
• Fill or Kill.
• Fill and Kill.
• Stop-loss.
• Glidende stop-loss.

Den du sannsynligvis vil bruke mest er best-ordre. Da legger du inn ordre på antall aksjer og du vil umiddelbart få antallet til best mulig pris.

Les mer om ordrene her.

Stop-loss er en ordre du legger inn etter du har kjøpt aksjer. Si du kjøper en aksje til 10 kr, så kan du legge inn en stop-loss ordre som sier at du skal selge alt om aksjen faller til 9 kroner.

Det er en nedside beskyttelse brukt av mange, spesielt de som trader.

Kostnader tilknyttet aksjehandel.

Jeg har vært inne på hvorfor kostnader er viktig å ha kontroll på, men hvilke kostnader betaler vi?

• Kurtasje.
• Spread.

Kurtasje er en kjøps- og salgsgebyr vi betaler når vi handler. Investerer jeg 1000 kr, betaler jeg enten et bestemt beløp (minstekurtasje) eller en prosentandel av kapitalen.

Jeg har skrevet er detaljert innlegg om kurtasje hvis du vil lære mer om det.

En annen litt mer usynlig kostnad, er spread. Min opplevelse er at jeg ikke tenker noe på den når jeg skal kjøpe aksjer.

Spread er forskjellen mellom kjøper og selger i markedet. I ordreboken, som jeg går gjennom straks, er det alltid to parter. En som vil kjøpe og en som vil selge.

Differansen mellom disse to partene, best kjøper- og selgerkurs i markedet, er en kostnad vi betaler.

Ordrebok.

Ordreboken over er fra Equinor ASA, og her kommer spreaden tydeligere frem.

Det er en kjøperside med volum og priser, og en selgerside med volum og priser. Når vi kjøper aksjer kjøpes de fra selgersiden (høyre siden).

Der kommer det frem at det ligger 350 aksjer ute til salgs for 141,95 kroner. Velger du å kjøpe disse, kan du umiddelbart selge de tilbake til kjøpersiden. Der kommer det frem at markedet vil kjøpe 306 aksjer til 141,85 kroner. Differansen mellom disse prisene er 10 øre.

For å regne ut spreaden tar vi 0,10 / 141,95 * 100 = 0,07 %.

Les også: Aksjer og aksjehandel Guide 2020: Aksjekunnskap for nybegynnere.

Hvordan finne aksjer å kjøpe.

En av de største nybegynnerfeilene, som også gjorde at jeg tapte hele sparekontoen, er å stole blindt på tips vi leser i avisa.

Når vi kjøper en aksje vil vi være tjent med at investeringen er støttet av en analyse. Helst en analyse vi har gjort selv, eller at vi støtter oss på en annen sin, men da må vi forstå analysen.

Å investere i aksjer er å begi seg ut på en berg- og dalbane, men forskjellen er at man ikke ser svingene. Når disse svingene kommer, i form av selskapsspesifikke hendelser eller politiske beslutninger, er det lettere å holde seg fast hvis man har analysert plasseringen.

Det er i hovedsak to måter å analysere aksjer på:

• Teknisk analyse (TA)
• Fundamental analyse (FA)

Innenfor hver av disse er det utallige grener.

Teknisk analyse

Metoden går ut på å analysere tilbud og etterspørsel i aksjekursen for å si noe om hvordan den vil bevege seg fremover.

Det handler ikke om å finne ut hva et selskap er verdt, men om hvor aksjekursen vil gå basert på tidligere bevegelser.

En typisk teknisk indikator er handelsvolum. Hvis aksjekursen stiger 5 % med uvanlig høyt handelsvolum, det vil si at unormalt mange kjøper, kan det bety at oppgangen er sterk, og videre oppgang er sannsynlig.

Her er et eksempel på en enkel teknisk analyse:

I bilde over er det lagt til to linjer. Den øverste kalles motstand og den nedre kalles støtte. Man bruker historisk aksjekurs til å fortelle oss hva som sannsynligvis vil skje i fremtiden.

Det er enklelt å komme i gang med, og krever ingen forkunnskaper innenfor finans og økonomi.

Det er skrevet flere innlegg om teknisk analyse på Investorkilden, og i tillegg har jeg laget en liste med gode teknisk analyse bøker.

3 innlegg om teknisk analyse:

• Teknisk analyse for nybegynnere.
• Trading med teknisk analyse: metode og resultater.
• Gratis teknisk analyse program

Her finner du gode teknisk analyse bøker.

Fundamental analyse

Denne metoden bruker regnskapstall for å finne ut hva en aksje er verdt, og sammenligner resultatet med hva aksjen handles for i markedet.

Handles aksjen for 10 kroner på Oslo Børs, men utregningen din tilsier at den er verdt 15 kroner, har du kanskje en vinner.

Det er tre typer regnskap vi må være kjent med for å kunne gjøre en god analyse:

• Inntektsregnskapet (inntekter og utgifter).
• Balansen (gjeld og egenkapital).
• Kontantstrømmen (penger ut og inn fra bankkontoen).

Som du kanskje forstår nå er dette mer kompleks enn teknisk analyse.

Personlig foretrekker jeg fundamental analyse når jeg analyserer aksjer. For meg gir det mer mening. Du må nesten teste og finne ut hva som passer din stil.

Innenfor FA har du forskjellig måter å analysere regnskapstallene på:

• Nøkkeltallanalyse.
• Neddiskontert-kontantstrøm.

Av disse to, og sammenlignet med andre analysemetoder, er neddiskontert-kontantstrøm den mest krevende.

4 innlegg om fundamental analyse:

• Balanseanalyse: Unngå å tap penger i nedgangstider.
• Hva er P/E og hvordan bruke den?
• Hva er P/B og hvordan bruke den?
• Hva er ROE?

Følelser og tankefeller.

Å kjøpe aksjer er det samme som når du setter deg i en berg- og dalbane. Den eneste forskjellen fra et tivoli er at du får bind for øyne og ingen endestasjon.

Er du usikker på hva du gjør eller hvorfor du eier en aksje, kan jeg nesten garantere at du vil føle ubehag.

Det er nettopp derfor det er så viktig å gjennomføre en eller annen form for analyse. Det holder ikke å se et tips i finansavisa, eller bli rådet av en venn til å kjøpe. Når selskapet kommer med en dårlig nyhet eller at en kjent investor sier aksjen skal til null, så er det stor sannsynlighet for at du vil gjøre et feiltrekk da du ikke vet noe om selskapet.

Adferdsøkonomi er et felt som har blomstret de siste 20 årene, og feltet setter fokus på hvordan vi mennesker reagerer på informasjon.

Daniel Kahneman og Amos Tversky blir sett på som fedrene. De har skrevet en svært omfattende bok som heter Thinking, Fast and slow (annonselenke) hvor de går gjennom en hel del. Anbefaler den sterkt om du ønsker å lære om temaet.

Det er gjort flere studier om vår adferd, her er 5 tendenser vi mennesker har:

• Overestimerer vår evne til å utføre oppgaver.
• Urealistisk positiv til fremtidig hendelser.
• Forventer flere positive utfall for en selv, enn kollegaer.
• Urealistisk positiv til helt tilfeldige hendelser.
• Ser oss selv som bedre enn enn gjennomsnittet.
• Overestimerer vår betydning av tidligere hendelser.

En som er spesielt nyttig å være klar over når du kjøper aksjer, er at vi mennesker reagerer sterkere på tap enn gevinst.

Det betyr at når posisjonen din går mot deg, vil det kreve mer mental energi.

En klassisk felle er å holde posisjonen fordi du rasjonaliserer at du bare skal komme tilbake til break-even.

Hva kan vi forvente når vi kjøper aksjer?

• Store svingninger.
• Mange meninger.
• At det skjer ting vi ikke forventer.
• Usikkerhet.
• Sterke følelser.

Først og fremst, det er vanskelig, ikke tro noe annet.

Ikke vær som meg når jeg tapte hele sparekontoen min etter tips på et aksjeforum. Jeg var svært naiv og hadde ingen aning.

Men, man må jo starte et sted?

En kan ikke forvente at man har kontroll på alt i starten, men er man bevisst på fallgruvene vil man beherske seg litt. Da dropper man kanskje å dytte hele sparekontoen inn i en aksje.

Det kan virke som om aksjer er en «get rich quick scheme», hvertfall når man leser om aksjedoblinger og millionærer, men det stemmer ikke. Tro meg.

En ting vi alle opplever er at posisjonen vår gjør noe annet enn det vi forventer. En dag sitter vi å venter på kvartalstall i håp om at den vil bevege aksjekursen oppover, så skjer det ikke. Vi venter kanskje på en ny kontrakt til selskapet, men så tar det mye lenger tid før vi hører noe om den, og utfallet er ikke som forventet.

Hele tiden skaper vi forventninger basert på hva vi leser og hører, og det er lett å bli tilknyttet et selskap. Det er vanskelig å gjøre noe konkret for å balansere dette i starten når man er ny, men det hjelper å være klar over hva som skjer.

Disse tingene vil hjelpe:

• Gjør din egen analyse.
• Les og lær om tankefeller.
• Ikke godta alt du leser.
• Får du tips, forstå tipset.
• Lag en sjekkliste, og følg den før du kjøper aksjer.