Hvordan lage matbudsjett og 5 måter å redusere forbruket

Hvordan lage matbudsjett? Uansett om du er ute etter å spare mer penger fordi du må eller fordi du vil, kan matbudsjettet være et godt sted å finne kostnader å kutte. Betyr det at du må droppe alt du liker og konvertere til nudler og knekkebrød?

Nei, målet må, som alltid, være å leve godt, men for mindre.

Jeg spare 42 % av inntekten min hver måned, og er på god vei til målet mitt om å bli millionær. Det er fullt mulig hvis man gjør smarte og bevisste valg i hverdagen.

I innlegget skriver jeg om noen smarte grep som jeg har lært, og hvordan lage matbudsjett. Del gjerne dine tips i kommentarfeltet!

Hvordan lage matbudsjett?

Når det kommer til økonomi og sparing, kommer du ikke utenom budsjett – eller rett og slett et bevisst forhold til hvordan du bruker pengene dine. Du bør ha en egen post i budsjettet ditt for mat/dagligvare, og det trenger ikke være mer komplisert enn en satt månedssum.

Det viktigste er å vite hvor mye penger du både kan og ønsker å bruke på mat og dagligvarer hver måned.

I mitt matbudsjett har jeg satt av 4 500,- til denne posten (mer om det lenger ned).

Men hvordan finne riktig sum for din husholdning?

Hørt om SIFO sitt matbudsjett?

Ingen husholdning er lik, men hva er egentlig et «normalt» matbudsjett?

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har laget et referansebudsjett for ulike typer husholdninger. Her finner du også en kalkulator som hjelper deg å beregne månedlige utgifter basert på dataene du legger inn, inkl. egne poster for mat og drikke, andre dagligvarer og husholdningsvarer.

Du kan se matbudsjett for en familie på 4, student, par, 3 voksne og lignende.

Jeg har brukt SIFO-kalkulatoren med egne data og tenkte «Wow, det var romslig. Jeg tipper alle kan bruke mindre penger enn det på matbudsjettet sitt«.

• I min husholdning er vi to voksne og ett barn på 12 år (samt en katt, som SIFO ikke etterspør).
• Vi bruker i snitt 1 100,- kroner i matbutikken hver uke, eller 4 500,- i måneden.
• Dette inkluderer alt av matvarer (også til pus) og husholdningsartikler. Heldigvis verken røyker eller snuser vi, eller drikker noe særlig alkohol – der er det penger å spare!
• Bruker vi mer penger én uke, pleier det å jevne seg ut en annen uke. Hvis ikke – ingen krise – da blir det bare mindre til forbruk.

Men tilbake til SIFO og romslighet: Ifølge SIFO-kalkulatoren er min husholdning innafor om vi bruker 8 350,- på postene mat og drikke, andre dagligvarer og husholdningsvarer hver måned. Altså nesten det dobbelte av hva vi faktisk bruker.

• Sjekk gjerne SIFO-kalkulatoren om du ikke vet hvor du skal begynne for å lage et matbudsjett, men jeg tror du kommer lenger med å f. eks. sjekke nettbanken tre måneder tilbake i tid.
• Legg sammen summene brukt i matbutikken per måned, så får du en pekepinn på hva du bør prøve å forbedre. For poenget er å bruke mindre enn det du bruker i dag, ikke sant?

PS! Vurdér om restaurant og take away skal være med i matbudsjettet ditt eller ikke. Hos oss ligger disse under fuck you money – altså i den potten med penger jeg gjør akkurat hva jeg vil med hver måned. 

Les også: Jeg prøvde spareappen Lunar i 40 dager! Perfekt for å få oversikt.

Planlegg. Det er sånn vi lykkes.

Når du har kommet frem til måneds- eller ukesummen for din husholdning, hvordan overholde den?

Mye av suksessen ligger i å ha en plan (les; handleliste). Jeg handler fast på torsdager og fører derfor handleliste senest onsdag kveld. Da får jeg sjekket hva som må brukes opp i kjøleskapet, samt ser hva jeg har i fryser og av tørrvarer fra før av.

Når du planlegger ut ifra hva du har og i tillegg bruker opp det du handler, blir det mindre svinn og mindre avfall – bra for både miljøet og lommeboka.

Jeg bruker Kiwi sin app for å føre handleliste – ikke nødvendigvis den beste, men den funker til formålet. Mobilen er alltid med om jeg kommer på noe som må handles i løpet av uka, og når jeg handler kan jeg huke av etter hvert som jeg legger varer i handlekurven.

Handleliste er gull fordi:

• Du bruker mindre tid i matbutikken når du vet hva du skal handle.
• Du kjøper ikke noe du har fra før av.
• Det er lettere å unngå å kjøpe ting du ikke hadde tenkt til å kjøpe.

Les også: Enkle og verdifulle sparetips! Spar flere tusen.

Ikke gi opp om du synes det er litt tungt i starten. Jeg har uker hvor hodet er helt tomt og jeg lurer på hvordan jeg har klart å finne ut hva vi skal spise de siste ukene. Men så tar jeg den halvtimen med planlegging – og brått så er jeg i mål.

PS! Synes du det er vanskelig å komme på middager for en uke av gangen? Begynn å føre en liste over potensielle middager også!

Jeg bruker notater på mobilen og har en liste over ting jeg liker å lage (denne blir stadig lengre) – helt perfekt å dra frem om jeg står fast i planleggingen.

Her er mine 3 favoritter:

• Spicy kylling med paprika og chili
• Fylt pitabrød med kylling
• Pai med bacon og purre

Begrens turene i matbutikken

Jeg vedder på at det går mer penger enn nødvendig til matbutikken om du er innom hver dag. Oddsen er stor for at du handler noe du allerede hadde hjemme eller bare slenger med f. eks. en halvliter brus eller en sjokolade.

Gjør det til en vane å planlegge måltider for minimum en uke av gangen, med dertil én (maks to) handletur(er) i uka. Husk at en ny vane trenger litt tid på å bli faktisk det; en vane. Det klarer du!

Få opp øynene for «billigmerkene»

Jeg er den første til å innrømme at jeg kjøper merker jeg kjenner i matbutikken, og jeg tror ikke jeg er alene om det. Men når du først er i butikken for å handle, gi «billigmerkene» en sjanse. Der er det så mye penger å spare.

Kanskje har du som meg, en følelse av at det er dårligere varer når de er så billige? Det stemmer ikke alltid. Mitt sparetips til deg er derfor å teste, for hvorfor betale mer enn du må for noe som oppleves like bra?

Mange First Price-varer er en no brainer å velge for meg:

• Frukt
• Grønnsaker
• Frosne bær
• Egg
• Q-tips

Andre har jeg trykket til mitt bryst etter å ha testet:

• Nachos
• Rødbeter på glass
• Hvitløksbrød
• Potetgull (elsk på Extra sine billige varianter også)
• Ribbe

Listen blir stadig lengre – men(!) smaker det ikke godt, så er det ikke verdt det for meg.

Utnytt fordelsprogrammene

Jeg elsker fordelsprogrammer som gir meg penger tilbake for noe jeg ville handlet uansett. Jeg handler derfor hovedsakelig all mat på Kiwi, både fordi de gjør det godt på pristester, og fordi jeg får Trumfbonus.

For å makse bonusmulighetene bruker jeg kredittkortet Trumf Visa, og får med meg alle Trippel-Trumf-torsdager. Bonus avhenger av hva du handler, og for hvor mye (frukt, grønt og ferskpakket fisk får du hele 15 % bonus på).

Eksempelvis tok jeg ut 2 500,- kroner i Trumfbonus i 2019, som gikk rett til ekstra sparing.

Kredittkort krever stålkontroll. Du skal kun høste fordelene, men alltid betale hele regningen ved forfall. Er du i tvil om du får til det, dropp kredittkort. Du tjener ingenting på det om du må betale gebyrer og skyhøye renter på utestående beløp.

Bonustips om du vil spare mer

Du har et budsjett, fører handleliste, kjøper billigmerkene og er sjelden i butikken – men har du fortsatt mer å gå på?

• Finn ut hvilke dager butikken din fyller opp disken med varer som snart går ut på dato. Er du heldig, kan du finne masse bra kjøtt som kan fryses ned.
• Følg med på kiloprisen når du handler. Kan du handle større kvanta av noe du vet du bruker jevnlig, får du gjerne prisen mye ned.
• Bruk mindre kjøttdeig ved å spe på med bønner og linser (i gryter og til taco)
• Lag mer mat fra bunnen av. Du trenger ikke gjøre det hele tiden, men tenk på ting du kan lage en søndag her og der og fryse ned. Jeg lager alltid en stor porsjon med hamburgerbrød, så jeg har i fryseren. Mye billigere og smaker så mye bedre enn de du finner i butikken.

Om alt dette er nytt for deg, har du alle muligheter til å spare store summer på dagligvarer. Jeg kunne lent meg på SIFO og handlet for over 100 000,- kroner i matbutikken i året, men jeg velger å spare over 46 000,-.

Hvordan er sparepotensialet ditt på dagligvarer og hva vil du bruke de pengene til?

Les også: Millionær med 42 % sparerate.