Jeg har alltid vært en sparer. Men jeg var også hun som stadig tømte sparekontoen, fordi perspektivet mitt ikke var langsiktig. Jeg hadde ikke en plan. Ja, jeg sparte penger, men så brukte jeg opp alt som var igjen fra lønning til lønning. Jeg handlet klær hver måned, ikke fordi det var noe jeg trengte – det var ren rutine.
For et års tid siden var jeg (heldigvis) mettet. Jeg ville bruke pengene mine bedre, og få de til å vokse. Jeg har en ganske gjennomsnittlig inntekt, men tenkte at det handler ikke bare om hvor mye jeg tjener, men hvordan jeg forvalter pengene mine.
Hvor mye kunne jeg egentlig spare og investere?
Les også: Tapte hele sparekontoen i aksjemarkedet!
Sparerate og kostnader
Jeg oppdaget begrepet «sparerate», og fant ut jeg lå på 15 %. Egentlig ikke så ille. Det er forresten flere måter å regne sparerate på – jeg regner kun ren sparing av netto inntekt, og inkluderer ikke nedbetaling av lån. Ok, så jeg sparte 15 %, men hvordan fordelte resten av pengene mine seg?
Faste kostnader hadde jeg allerede god kontroll på. Jeg har summert opp alt av lån, forsikringer, drivstoff, abonnementer ol., og overfører samme faste sum til regningskontoen hver måned. Det jeg definerer som faste kostnader inkluderer også matbudsjettet hos oss. 42 % går til denne posten.
Det som stod igjen var altså 43 % av inntekten min. Dette var mine såkalte «fuck you money», som Hallgeir Kvadsheim kaller det. De gikk til alt jeg synes er gøy. Klær og sko, restauranter og take away, konserter, hotell osv. Dette var jo penger jeg jobbet hardt for, så klart jeg skulle få unne meg både det ene og det andre. Men trengte jeg å unne meg SÅ mye, og HVER måned? Lever jeg bare godt om jeg bruker masse penger? Og enda viktigere; satt jeg egentlig pris på alt sammen?
Les også: Hva er en aksje?
Jeg tok ansvar
Du har gjettet riktig, jeg trengte ikke alt dette lenger, og jeg det kuttet unødvendige forbruket tvert. I første omgang økte jeg spareraten min til 33 %. Motivasjonen min ligner på mange andres; jeg ønsker meg mer økonomisk frihet og muligheten til å jobbe mindre om 15-20 år, om jeg har lyst til det. Det er alt jeg trenger av motivasjon. Vi bor for eksempel i en leilighet, belånt med 20 % av verdien. En ypperlig anledning til å kjøpe hus, ikke sant? Sannheten er at vi har alt vi trenger der vi bor nå, så vi øker ikke forbruket nå selv om vi kan.
1 million kroner
I januar valgte jeg å si høyt at jeg sparer til 1 million kroner, som første delmål. Samtidig lurte jeg på om jeg hadde jeg mer å gå på når det kommer til forbruk. Jeg tok sats, økte spareraten min til 42 %, og håper med det å nå den første millionen om fire år. Det avhenger ikke bare av min sparerate, men også utviklingen i aksjemarkedet.
Spar penger, og invester smart
Ja, for jeg putter ikke mye penger på sparekonto. Unntaket er sparing til en større utenlandstur neste år, litt buffer og et «sinking fund» dedikert jul. Mange er flinke til å handle julegaver gjennom året – jeg sparer heller opp, slik at vi har mer å rutte med en måned det går mye penger, og hvor vi liker å kose oss ekstra.
Størstedelen av sparepengene mine plasseres månedlig i et passivt og et par aktivt forvaltede fond med lave årlige forvaltningsgebyrer. For å krydre porteføljen min, kjøper jeg i tillegg hver måned aksjer i store, solide selskaper som betaler (helst økende) utbytter. I disse tider også? Ja. Jeg prøver ikke å time markedet, men kjøper jevnlig og er med det forberedt på å treffe både topper og bunner.
Les også: Aksjekrakk! Hvordan reagere når aksjer stuper?
Forbruk med god samvittighet
Så, har jeg sluttet helt å bruke penger? Har jeg satt livet på hold til jeg er i 50-årene? Nei. Når du er så opptatt av sparing, er det viktig å budsjettere inn «fuck you money». Etter sparing og faste utgifter, sitter jeg igjen med 16 % av inntekten som kan brukes på akkurat hva jeg vil, med god samvittighet. Kommer jeg til å kjøpe meg et par sko i år? Mest sannsynlig, men jeg kommer ikke til å kjøpe fem. Jeg bruker fortsatt penger, men først og fremst på ting som gir meg glede og nytte.
Jeg tenker ofte på at når jeg sparer og investerer, vil jeg ha mindre å rutte med nå, men jeg vil ha betydelig mer i fremtiden.Jeg angrer aldri på en krone spart, og vet at mitt fremtidige jeg, om fem eller ti år, vil sette pris på de valgene jeg gjør i dag.
Jeg sparer ikke fordi jeg må, jeg sparer fordi jeg vil.
Les også: Aksjefond, hva kan du forvente?
Jeg jobber som brand designer, men brenner for sparing og økonomisk frihet. God økonomi for meg handler ikke bare om hvor mye jeg tjener, men hvordan jeg velger å bruke og forvalte pengene mine – derfor sparer og investerer jeg 42 % av inntekten min.
