Den siste tiden har jeg gravd meg ned i indeksfond. Istedenfor å skrive flere innlegg, vil jeg skrive et mega-innlegg om indeksfond. Allikevel fant jeg ut at indeksfond bobla burde få et eget, ettersom det er et spennende sted å gjøre et dypdykk. Dette innlegget har gitt meg et nytt bilde av indeksfond.
Nå har jeg fått en større interesse for aktive aksjefond, og vurderer å plassere penger i det mer enn før. Ettersom jeg er en kontrær person, liker jeg ideen om at passive investeringer skaper en skjevhet i markedet. Utfordringen er at, det er vanskelig å vite hvor stor den skjevheten er i dag, og hvor stor den må være for at den skal virke negativt på markedet.
Les også: Tapte 99,99 % av investeringen i Prosafe.
Innholdsfortegnelse
Michael Burry advarer om en boble i indeksfond
Michael Burry ble for alvor kjent etter at filmen The Big Short (2015) kom ut. Her blir han portrettert som en keitete porteføljeforvalter, som var en av de første til å shorte boligmarkedet, før det sprakk i 2008. Han er en amerikansk lege, investor, hedgefondforvalter, og en kjent person innenfor finansmiljøet.
Det er sånn at, når man treffer på en spådom i aksjemarkedet, vil alle høre på hva du sier i etterkant. Ordet ditt blir verdt mer. Samtidig er det viktig å være klar over at han har en interesse i at flere investerer i aktive aksjefond, ettersom han driver sitt eget. Etter alt å dømme, tror jeg ikke det har så mye å si, men du vet aldri!
Michael Burry advarer nå om indeksfond, og mener det ødelegger markedet. Han mener det er stor likhet mellom indeksfond, og hva som skjedde i 2008.
I en e-post med Bloomberg, utdyper Michael Burry hva han tenker.
Passive investing has removed price discovery from the equity markets. The simple theses and the models that get people into sectors, factors, indexes, or ETFs and mutual funds mimicking those strategies — these do not require the security-level analysis that is required for true price discovery.
Michael Burry
Les også: Aksjekunnskap for nybegynnere
Ingen verdivurdering og lav likviditet
Problemet med indeksfond, er at det ikke blir gjort en verdivurdering av selskapene det investeres i. Et indeksfond plasserer penger i alle selskaper, uavhengig av om selskapene er billig eller dyrt. Det er i motsetning til aktive aksjefond, som plukker ut selskaper.
Poenget til Michael Burry er at når det blir plassert penger i aksjer med lite likviditet og høy verdivurdering, vil det skape et sterkt press på aksjekursen når alle vil ut samtidig, for eksempel i en krisesituasjon. Da vil aksjekursene kollapse, akkurat som i 2008.
Han påpeker at 266 av 500 aksjene i S&P 500 hadde mindre enn $ 150 millioner i trading volum, og at dette er lite i forhold til milliardene som går inn i indeksfond.
This is very much like the bubble in synthetic asset-backed CDOs before the Great Financial Crisis, in that price-setting in that market was not done by fundamental security-level analysis, but by massive capital flows based on Nobel-approved models of risk that proved to be untrue.
Michael Burry
Han bruker analogien om et teater som får flere og flere besøkende, men utgangen er den samme.
Shyam Sunder, en økonomi professor hos Yale University, forteller i en artikkel at hvis 5 – 10 % av markedet er investert i aksjeindekser, betyr ikke det så mye. Det kan derimot bli et problem hvis tallet er 40 – 50 % og høyere.
Les også: Hvordan analysere balanseregnskapet?
Hvor mye er investert i indeksfond?
Det var vanskelig å finne hvor stor del av totalmarkedet som er investert i passive aksjefond, men jeg fant noe. Si fra hvis du har mer informasjon om dette.
Statistikk fra Morningstar.
- Litt over 30 % av nye aksjefondskroner går nå i indeksfond.
- 145 mrd kroner (26 %) er plassert i indeksfond, hovedsakelig fra institusjonskunder
- Norge blant de land i Europa med høyest andel indeksfond.
Konsentrasjon av investeringer kan skape en indeksfond boble
Lance Roberts skrev nylig en interessant artikkel på Seekingalpha, om likviditetsproblemer som oppstår med passive investeringer.
The biggest risk to investors is when «passive indexers» turn into «panic sellers».
Lance Roberts
Han peker mot den psykologiske faktoren, og at passive investorer, i realiteten er aktive investorer, bare på en annen måte.
The behavioral biases of investors are one of the most serious risks arising from ETFs, as too much capital is concentrated into too few places.
Lance Roberts
Poenget han prøver å få fram, er at når alle investerer samme sted, så oppstår det problemer når alle vil ut, ettersom passive investorer sliter med psykologiske faktorer som alle andre. Han viser til andre ganger i historien hvor konsentrasjon av kapital har blitt et problem.
Så, argumentene er at passive investeringer løfter alle aksjer uavhengig av verdi, og at investeringene blir blindt plassert på samme sted. Det kan skape problemer.
Les også: Hva gjør du ved et aksjekrakk? Kommentar fra eksperter.
Hva hvis alle investerte i indeksfond?
Hvis alle investerte i indeksfond, så ville aksjer som ikke var inkludert stå helt stille, samtidig som aksjer i indeksen ville økt i verdi hver gang noen investerte.
Dette scenarioet er helt usannsynlig.
Når ingen utfører verdivurderinger vil det oppstå stor feilprising. Et selskap som taper penger, mangler verdifulle eiendeler, og har dårlig fremtidsutsikter, vil få en ufortjent høy verdivurdering, ettersom ingen analyserer det.
Når det skjer, vil det komme aktører som utnytter denne feilprisingen. Dermed vil det alltid være aktive investorer, som «justerer» markedet.
Problemet er hvis skjevheten blir for stor mellom passive- og aktive investorer.
Les også: Aksjebøker for nybegynnere.
En naturlig utvelgelse av aktive aksjefond?
Jeg leste et interessant intervjue av Morningstar med Christine Benz fra 2019, hvor de stiller spørsmålet, hva hvis alle kjøpte indeksfond?
Hun beskriver et spennende utfall av et slikt investeringsklima, og leker med tanken om at det vil føre til en situasjon hvor dårlig porteføljeforvaltere forsvinner.
If investors are kind of fed up with years and years of underperformance, and those poor managers drop out, the market could arguably become more efficient, because the managers who are left who are doing the research are arguably more skilled.
Christine Benz
Videre sier hun at indeksfond står for en relativt liten andel av handelsvolumet, og at det fortsatt er aktive aksjefond som dikterer prisingen. Det betyr at en økning i indeksfond kan fjerne dårlig porteføljeforvaltere, og ikke nødvendigvis ødelegge verdivurderingen i markedet.
The second thing is, although index funds have a pretty large share of total assets that are invested in managed funds, about 40% in the U.S., their share of trade volume is much lower. And that’s because turnover in index funds tends to be a lot lower than the turnover.
Christine Benz
Les også: Hvorfor du burde starte en aksjeblogg nå.
Er dette en mulighet for aksjeplukkere?
Ettersom en økning i passive investeringer vil, antageligvis, skape større feilprising i markedet, kan man videre anta at aksjeplukkere vil treffe bedre.
Stemmer Christine Benz påstand, og det at passive investeringer øker feilprising, kan det bety oppsving for aktive aksjefond. Aktive aksjefond har jevnt over blitt slaktet de siste årene, og av god grunn.
Jeg liker denne ideen, merker jeg. Av natur er jeg kontrær, så når alle flokker til et sted, denne gangen passive investeringer, blir tanken om at dette er feil spennende.
Høyere pris på aksjer i aksjeindekser
Det er gjort flere undersøkelser som viser at aksjer som blir inkludert i aksjeindekser, øker i verdi.
I artikkelen Are we headed for a passive index meltdown, peker de mot en undersøkelse gjort av Deluard, som viser at aksjer inkludert i mer enn 200 aksjeindekser, er 2,5x dyrere, enn de som er inkludert i 75 aksjeindekser eller mindre. Et naturlig oppfølgingspørsmål er dermed; er det en mulighet i aksjer utenfor aksjeindekser?
Dette er en av grunnen for at Michael Burry ser på små verdiselskaper, ettersom de er underrepresentert i aksjeindekser.
Les også: Hva er utbytteaksjer?
Er Norge et paradis for aktive aksjefond?
Forbrukerrådet gjorde en undersøkelse for å se om aktive aksjefond slår refanseindeksen sin, ettersom de er 6x dyrere enn indeksfond. Over en 20 års periode, fant de at norske aktive aksjefond ikke slår et stort, gjennomanalysert marked som det globale markedet. De fant derimot at aktive aksjefond som opererte i Norge, klarte det.
De peker på at små marked, med lite likviditet, har en større sannsynlighet for feilprising.
Samtidig øker andelen som investerer passivt i Norge. Her er mer statistikk fra VFF.
- Litt over 30 % av nye aksjefondskroner går nå i indeksfond.
- 145 mrd kroner (26 %) er plassert i indeksfond, hovedsakelig fra institusjonskunder
- Norge blant de land i Europa med høyest andel indeksfond.
Vil dette gjøre aktive aksjefond, med Norge som investeringsunivers, spesielt attraktivt fremover?
Les også: Hva kan du forvente fra aksjefond?
32 aktive aksjefond som investerer i Norge
Hos min favoritt nettmegler, Nordnet, har jeg mulighet til å velge mellom 32 aktive aksjefond som investerer i Norge.
Her er de 5 billigste:
| Fond | Løpende kostnader |
|---|---|
| KLP AksjeNorge | 0,75 % |
| Fondsfinans Norge | 1 % |
| Alfred Berg Norge Classic | 1,20 % |
| Fondsfinans utbytte | 1,20 % |
| First Norge Fokus | 1,25 % (20 % resultatbasert avgift) |
La meg minne om at dette ikke er investeringsråd.
Er du student? Opprett gratis konto hos Nordnet, og bruk deres student-tilbud for å komme i gang.
Er det mulig å plukke ut vinnende aktive aksjefond?
En vanlig metode for å velge fond, er å se hva de har gjort tidligere. Det gir mening. Har fondet i en årrekke slått referanseindeksen, så vil de med større sannsynlighet klare det fremover.
Forbrukerrådet undersøkte dette også.
Forbrukerrådet finner ingen dokumentasjon som kan understøtte en sammenheng mellom enkeltfonds historiske prestasjoner med fremtidige prestasjoner. Et fond som har gitt høy meravkastning en periode og som derfor fremstår som «et av de beste aksjefondene» kan like gjerne underprestere neste periode.
Forbrukerrådet
Forbrukerrådet gjennomførte en enkel test for å se om historisk avkastning kan fortelle noe om fremtidig avkastning, for aktive aksjefond som investerer globalt. I diagrammet viser de blå søylene årlig differanseavkastning første fem års periode for globale aksjefond solgt i Norge. De oransje søylene viser samme tall for den påfølgende fem års perioden. Dersom perfekt sammenheng mellom de to periodene, ville de vært identiske.
Differanseavkastning er fondets avkastning minus referanseindeksen sin avkastning.
Så, hva skal vi gjøre med denne informasjonen?
Godt spørsmål.
Jeg håper dette gir en større forståelse av indeksfond, og at det ikke er så rett fram som man kan få inntrykk av. Tipset alle gir og får, er at man må forstå hva man investerer i. Det er ikke et unntak med indeksfond, selv om det kan virke sånn.
Fra før har jeg vektet meg mot indeksfond. Inntil videre vil jeg fortsette med det, men jeg har blitt mye mer interessert i lokale aktive aksjefond, etter dette dypdykket.
Er det en indeksfond boble? Det har jeg ikke svar på. Det jeg vet, er at flere smarte hoder underholder ideen, og at det sannsynligvis er klokt å ikke stole blindt på indeksfond.
Hva tenker du?
Les også: Thomas Nielsen i FIRST Norden Fokus: Aksjeplukking og forvaltningsjobb.
Nettside om finans, sparing og personlig økonomi. Vårt mål er å bli økonomisk sterke ved å spare penger og investere smart.
