Må alle ha en bufferkonto? Hva er det «lov» å bruke bufferen til? Bør bufferen din være på en konto eller i et fond? Kan ikke bare kredittkortet være bufferen din? Og selvfølgelig det viktigste spørsmålet; hvor stor må bufferen din være? Bufferkonto er et tema som opptar mange – og det er bra! En bufferkonto sørger nemlig for at du er forberedt.
Og for å ta det med én gang; nei, kredittkortet bør ikke være bufferen din. Du kan selvfølgelig ta en uforutsett utgift på kredittkortet om du betaler hele summen ved forfall, men det kan fort bli følgefeil om det er store summer. Dessuten, det smaker så mye bedre å ha penger i bakhånd.
Innholdsfortegnelse
Hva er bufferkonto? Må alle ha det?
Alle har opplevd eller kommer til å oppleve uforutsette utgifter i løpet av livet. De fleste av disse håndterer du kanskje, men hva om vaskemaskinen ryker, bilen må på verksted og du må reparere tennene? Samtidig. Det er der bufferen er genial å ha; når det dreier seg om store summer du ikke har budsjettert for.
Du har kanskje allerede skjønt at jeg er for bufferkonto, men må alle ha det? Du må selvsagt ingenting, men uansett alder eller livssituasjon, tror jeg du kan sette pris på den gode følelsen det å kunne ta uforutsette utgifter på strak arm gir.
Hvor stor bufferkonto må du ha?
Økonomiekspertene er enige om at buffer er bra å ha, men det florerer av råd om hvor stor bufferen din bør være: Fra noen tusenlapper til flere månedslønner. Om du står uten buffer i dag og tenker at du bør ha tre månedslønner i buffer – noe som fort betyr over hundre tusen kroner – forstår jeg at det er lett å bli litt motløs.
Men som med all sparing: Rom ble ikke bygd på en dag. Har du null i buffer, er det beste du kan gjøre å starte en månedlig spareavtale nå og begynne å bygge den bufferkontoen. Kanskje bufferen din til og med kan få en liten boost når du f. eks. får feriepenger?
Hvor mye du bør ha på bufferkontoen avhenger av flere ting:
- Har du mye eller lite gjeld på bolig?
Har du lite gjeld på bolig har du større lånefleksibilitet og kanskje mer penger til overs enn en som har lån til pipa, og kan i teorien klare deg med en lavere sum på bufferkontoen. - Har du dyr kredittgjeld?
Om du ser verdien av en bufferkonto og gjerne vil starte en spareavtale (bra!), men har kredittgjeld eller forbrukslån, så bør du prioritere å betale ned den dyre gjelden først. Så kan du bygge buffer! - Hvordan er livssituasjonen din (alder, barn, eiendeler)?
Jo flere ting du eier, som bolig, bil og hvitevarer – jo mer har du som en eller annen gang må repareres eller erstattes. Det tilsier at bufferen bør være høyere enn for noen som har få eiendeler. - Hvor liten eller stor buffer er du komfortabel med?
Jo bedre økonomi du har og jo mer du har oppspart, jo mindre sårbar er du for uforutsette utgifter. Jeg er for eksempel opptatt av å ha minst mulig på sparekonto pga. lave renter og er komfortabel med en ren bufferkonto på 20 000,-.
Les også: Hva er din sparerate og hvordan holde sparemål?
Merk at min sum ikke nødvendigvis er riktig sum for deg. Silje Sandmæl i DNB presiserer at det ikke er noe fasitsvar når det kommer til bufferkonto, men hun har foreslått følgende buffersummer basert på livssituasjon og eiendeler:
Hvor mye på bufferkonto?
| Student som leier | 5000 kroner |
| Ung med fulltidsjobb og leilighet | 10 000 kroner – 15 000 kroner |
| Par med barn, bil og rekkehus/hus | 30 000 kroner og oppover |
| Enslig med barn | 20 000 kroner og oppover |
Er det noe som har vist viktigheten av å ha en god buffer, så er det coronaviruset. Våren 2020 ventet mange på dagpenger i ukesvis – en situasjon som er tøff nok i seg selv, men ekstra tøff uten sparepenger eller buffer. Er du redd for å bli permittert eller miste jobben, så vil du med andre ord kanskje være mer komfortabel med en høyere buffer.
Buffer på sparekonto?
En god tommelfingerregel er at bufferen best hører hjemme på en egen sparekonto med best mulig rente. Ikke oppbevar disse pengene på en brukskonto – de skal være lett tilgjengelig, men ikke for lett tilgjengelig. Om fristelsen blir for stor av å se en velfylt bufferkonto i mobil-/nettbank, benytt en sparekonto i en annen bank. Med tanke på beste mulige sparerente kan det faktisk lønne seg uansett!
Men er det ikke bedre å spare til buffer i fond for å maksimere avkastningen, tenker du? Sparekonto er jo et tapsprosjekt? Nei, jeg synes det generelt er en god tanke å søke best mulig avkastning, men tenk at en buffer skal være lett tilgjengelig når du trenger pengene – fondssparing bør minimum ha et 5-årsperspektiv og det er kjipt å havne i en situasjon hvor du må ta ut penger av et fond i en periode hvor markedet er nede.
Unntaket kan være om du har veldig mye penger på buffer og ellers «ting på stell» økonomisk – da kan det være en tanke å ha f. eks. halvparten på sparekonto og halvparten i fond.
Bufferkonto vs sinking fund
Jeg mener at bufferkontoen bør være litt hellig. Den skal som sagt være tryggheten til det dukker opp uforutsette utgifter. Ikke knert bufferen på f. eks. ferie eller til julegaver. Til det kan jeg anbefale sinking funds.
Med et eller flere sinking funds, kan du sette av penger hver måned til utgifter du vet kommer (altså ikke de uforutsette utgiftene). Det kan være til
- Strømregninger
- Ferie
- Tannlegebesøk
- Bursdagsgaver
- Barnas kontingenter
- Vedlikehold på bolig
Vet du at du må kjøpe nye vinterdekk neste vinter? Sett opp et sinking fund og fordel kostnaden utover og unngå de store toppene på månedsbudsjettet. Rett etter ferien er forresten et perfekt tidspunkt å starte et sinking fund dedikert til neste års sommerferie!
Hensikten er altså å unngå de store utgiftene du vet om og ikke misbruke bufferen.
Les også: 5 måter å redusere forbruker!
Til slutt
Jeg håper dette ga deg nyttig innsikt i hva og hvorfor om bufferkonto, og at du ser verdien. Mitt beste råd til deg om du ikke har en buffer i dag, er å starte en månedlig spareavtale med en gang. Hvor mye du ønsker å ha der er opp til deg og din situasjon – og hvor mye eller lite trygghet du er komfortabel med.
Jeg jobber som brand designer, men brenner for sparing og økonomisk frihet. God økonomi for meg handler ikke bare om hvor mye jeg tjener, men hvordan jeg velger å bruke og forvalte pengene mine – derfor sparer og investerer jeg 42 % av inntekten min.
