fbpx

Robert Næss 5 viktigste lærdommer etter 30 år i aksjemarkedet

All informasjon på Investorkilden er veiledende. Reklame: Siden innholder lenker fra samarbeidspartnere. Mer innhold på sosiale medier: Instagram Twitter

Robert Næss har 30 års erfaring i aksjemarkedet, og forvalter blant annet Nordea Norge Verdi og Nordea Stabile Aksjer Global Etisk.

Han har en klar melding til investorer:

Budskapet mitt til investorer er at de må definere hva de gjør som skal resultere i at de tar bedre beslutninger enn andre investorer. Dersom de ikke er i stand til det, bør de kjøpe fond og ikke enkelt aksjer. Deretter er det viktig å være tålmodig. Selv om du har kjøpt perfekte aksjer så kan det ta tid før du får avkastning.

Her er Robert Næss sine 5 viktigste lærdommer etter 30 år i aksjemarkedet.

Aksjemarkedet er smart

Aksjemarkedene falt med 33 prosent fra 19. februar til 23. mars. Ved starten av fallet var det kun tre som hadde fått påvist smitte av viruset i Italia, og hvis vi hadde samlet alle med påvist smitte i USA og Europe ville de fått plass i én buss.

Først da aksjemarkedet snudde den 23. mars begynte man å se konturene av en stor pandemi. Her forleden kom tallene som viste at den økonomiske nedgangen i andre kvartal ble den største i nyere tid i USA. 

Markedene var ferdig med de tallene allerede før kvartalet startet og er nå opp med 46 prosent siden bunnen.

Vi ser det  samme når det gjelder nyheter om selskapene. Aksjemarkedet greier å snuse opp det meste. Det er viktig å tenke på når du handler aksjer. Dersom megler eller andre forteller deg om en nyhet så er det svært sannsynlig at den allerede er reflektert i aksjekursen.

Les også: Hvordan analysere aksjer med fundamental analyse?

Feilprisinger kan vare lenge

Selv om aksjemarkedet reagerer lynraskt på nyheter hender det ofte at en aksje er feilpriset. Når jeg velger aksjer ser jeg etter feilpriset aksjer og jeg kjøper de jeg mener er for lavt priset, og holder meg unna de som er for høyt priset. Det høres ut som en enkel og grei strategi, og den har virket på lang sikt. Men, du er ikke garantert å få god avkastning på kort eller mellomlang sikt.

Grunnen er at aksjer kan gå fra å være høyt priset til å bli enda høyere priset. I perioden fra 1995 til 2000 ble aksjene stadig dyrere. De som kjøpte billige aksjer i 1995 tapte på det i 1996. Deretter tapte de mer i 1997 for så å lide helt frem til høsten 2000.

Siden 2016 har vi sett mye av den samme tendensen. Mange aksjer er bare blitt dyrere og dyrere. Ta for eksempel Tesla. De tjener fortsatt ikke noe særlig med penger og likevel har aksjekursen syvdoblet seg de siste ti årene.

Det gjør vondt å ikke være med på oppturen

En av de første tingen jeg hørte da jeg begynte med aksjer, er at det som er verre enn å tape penger, er å ikke være med på oppturen. Jeg syntes det hørtes rart ut. Men, etter kort tid kjente jeg på samme følelsen. Det å ha aksjer som ikke går i et sterkt marked er vondt. Det er som om det pågår en fest du ikke er invitert til.

Hva er konsekvensen av det? Jo, mange investorer putter pengene i risikable aksjer som absolutt er med på festen. Men, det er som i aksjemarkedet som ellers i livet, det er ikke festen som gir resultater over tid.

Det blir bedre til neste år

I de 30 årene jeg har vært i aksjemarkedet, så er det én ting som går igjen. Selskapene er optimistiske. Ved inngangen til året er det som regel ventet at inntjeningen skal øke med mer enn ti prosent. Men, over tid har inntjeningen økt med halvparten. Fem prosent er også bra, men de kommer stort sett av at selskapene bare gir fra seg halve inntjeningen til aksjonærene og beholder resten til å kjøpe seg vekst.

Les også: 4 Kraftfulle egenskaper du trenger for å lykkes med aksjer.

Blir alle flinke etter hvert?

Aksjemarkedet har en tendens til å anta at alle feil og dårlige beslutninger som er gjort tidligere vil bli rettet opp. Selv de selskapene som har tapt penger år etter år, skal bli lønnsom om et år eller to. Da jeg begynte i aksjemarkedet i 1990, slet stort sett shipping, fly og offshore med inntjeningen, men om ett år eller to skulle de fleste av de ble svært lønnsomme.

Det skjedde stort sett bare i korte perioder. Så det kan være lønnsomt å sjekke hva selskapene har oppnådd. De gode selskapene tenderer til å fortsatt være gode, mens de dårlige ofte ender opp med svak inntjening år etter år.