Hvordan fungerer utbytteaksjer? Kom i gang i 2020.

Utbytteaksjer er moro, og det gir ekstra krydder til sparingen. Jeg ser på Shareville at mange ønsker å vite mer om dette, og hvordan man kan starte med utbytteaksjer.

Jeg opplever at mange er bekymret for formalitetene, har skjemaskrekk eller er redd for at utfylling av selvangivelsen skal bli et vanskelig hinder.

Etter mange års erfaring, vil jeg dele min kunnskap, tanker og erfaring. Innlegg vil ta for at alt jeg mener er viktig, sånn at du enkelt kan starte med utbytteaksjer.

Her skal jeg vise hvordan utbytteaksjer og utbytte ETFer fungerer, og avmystifisere den skumle skatteetaten. Det lille papirarbeidet som må gjøres skal ikke hindre oss i å tjene penger med utbytteaksjer.

Videre i innlegget vil jeg omtale aksjer og ETFer som aksjer, da de begge handles likt og har samme skatteregler med hensyn til utbytte. Alt er ikke helt korrekt omtalt. Jeg mener det er bedre å være litt unyansert, men forståelig, enn nyansert og uforståelig.

Mye av det jeg skriver om er omtalt grundig andre steder, også på Nordnetbloggen. Har imidlertid inntrykk av at mange synes det er vanskelig å se all informasjon i sammenheng, derfor tror jeg det kan være greit med et innlegg som omfatter «alt».

Som nevnt i tidligere innlegg bruker jeg Nordnet, men prinsippene her gjelder for alle nettmeglere.

Innlegget inneholder annonselenker til Nordnet. Det betyr ingenting for deg, men om du velger å opprette en aksjekonto gjennom våre lenker hjelper det oss å videreutvikle Investorkilden.

Nordnet tilbyr investering på børser i følgende land:

• Norge
• Sverige
• Danmark
• Finland
• Tyskland
• USA
• Canada

I alle disse landene kan man handle utbytteaksjer, mens utbyttefond er begrenset.

Dette innlegget omhandler ikke hvorvidt utbytteaksjer og utbytte ETFer er lønnsomme i forhold til de som ikke utbetaler utbytte.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg om min strategi rundt amerikanske selskaper som betaler utbytte. Her vil jeg omtale utbyttesparing generelt, og ikke ha spesielt fokus på de ulike egenskapene til utbytteaksjer og utbyttefond.

Hvorfor betaler bedrifter utbytte

Det viktigste for en bedrift er å drive lønnsomt. Når de gjør det får de gjerne et overskudd som skal brukes til «noe».

Bedriften har flere alternativer for bruk av overskudd:

• Investere i egen bedrift.
• Sette pengene på bok.
• Investere i andre bransjer.
• Dele ut utbytter.
• Kombinasjoner av alle disse.

Det kan være mange grunner til at bedrifter ønsker å gjøre som de gjør. Her vil jeg fokusere på hva bedriften velger å gjør ut i fra en utbytteinvestors ståsted.

Når du får utbytte er det du som velger hvordan dette skal brukes:

• Du kan velge å reinvestere i samme selskap du får utbytte fra.
• Du kan reinvestere i et annet selskap.
• Du kan sette utbyttet på høyrentekonto.
• Du kan bruke det på alt annet du har lyst til.

Det er ikke sikkert at ledelsen i selskaper som går med overskudd og som ikke utbetaler utbytter, er flinkere til å forrente disse pengene enn deg. Det finnes nok av eksempler på at bedrifter investerer i nye områder som kanskje ikke er i din interesse. Da er det bedre å bestemme selv hvor overskuddet fra din eierandel i bedriften, altså dine aksjer, skal brukes.

Ex-dato for utbytte

For å få utbetalt utbytte må man eie en aksje i god tid før utbyttet utbetales. Grensen for hvor lenge før man må eie aksjen kalles ex-dato eller ex-dag, og det er en fastsatt dato. Eier du en aksje før ex-datoen får du utbetalt utbytte. Kjøper du en aksje etter ex-dato, men før utbetalingen, får du ikke utbytte, og må vente til neste utbytteutbetaling.

Les mer her: Alt du trenger å vite om utbytte.

Aksjen faller i verdi når utbytte utbetales

Hvis et selskap betaler ut 3 % utbytte, dette kalles yield, betyr det at 3% av aksjeverdien deles ut til aksjonærene. Aksjeverdien, og dermed selskapsverdien, vil derfor falle med 3% i samme øyeblikk.

Beskatning av utbytte

Utbytter er altså utbetaling fra bedrift til eier. Når du eier en aksje har du krav på utbytte på lik linje med andre eiere. Utbytter fra vanlige fond, ETFer og enkeltaksjer behandles likt. Rentefond beskattes annerledes enn aksjer, og det er ikke omtalt her.

Utbytter er i Norge å anse som kapitalinntekt, i motsetning til personinntekt, og beskattes med 31,68%. Det finnes kontotyper hvor man ikke betaler skatt på utbytte før man tar ut pengene, mer om det senere i dette innlegget.

Kildeskatt

Har du utenlandske aksjer blir det som regel trukket kildeskatt fra beløpet du får utbetalt. Kildeskatt trekkes fra utbyttebeløpet i det landet selskapet kommer fra. Kildeskatten er typisk 15%. For å unngå dobbeltbeskatning på utbyttet får du fradrag fra kildeskatten i Norge. Det betyr at man i praksis betaler det samme i utbytteskatt uavhengig av hvilket land utbyttene kommer fra.

Les også: Det viktigste om utbytteskatt.

Når jeg ser diskusjoner om kildeskatt på Shareville, ser jeg at mange er livredde for å måtte kreve denne inn selv i selvangivelsen. Slutt med denne skjemaskrekken, slik skrekk begrenser mulighetene du har for å investere i det du vil. Ser at mange ikke ønsker å kjøpe verdipapirer i frykt for å måtte kreve fradrag.

Dette er ikke vanskelig, og når du først har gjort det én gang så er det enkelt. Oversikt over trukket kildeskatt finner du i transaksjonsoversikten. Kanskje vi kan lage en detaljert oppskrift før selvangivelsen til neste år.

Skjermingsfradrag reduserer utbytteskatten

Når man eier aksjer har man krav på det som heter skjermingsfradrag. Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som deles ut til aksjeeiere hvert år. Som et tiltak for å få mer rettferdighet mellom spareformer med ulike risikonivå kompenserer myndighetene ved å tilby skjermingsfradrag.

Det er nærmere forklart i innlegget om utbytteskatt.

Hvis du ikke tar ut utbytte eller selger aksjene dine vil skjermingsfradraget akkumuleres for hvert år. Hvis du har spart opp tidligere år med skjermingsfradrag kan du oppleve at utbyttet blir «skattefritt» fordi akkumulert fradragsbeløp er større enn skattebeløpet på utbyttet.

Dette virker komplisert, men kontofører, i mitt tilfelle Nordnet, holder orden på dette.

Ulike spareplattformer og håndtering av utbytte

Her omtales tre ulike konti for aksjesparing, jeg bruker Nordnets kontonavn, men tilsvarende konti tilbys av mange nettmeglere;

• Aksje- og fondskonto
• Investeringskonto Zero
• Aksjesparekonto

Presentasjonen er med et utbytteperspektiv. Alle regler, fordeler og ulemper er ikke tatt med her.

Det er gratis å opprette aksjekonto hos Nordnet, og de tilbyr Nordens største investeringsforum.

Aksje- og fondskonto (AF)

For vanlige sparere er dette det dårligste kontoalternativet hvis man er en enkel sparer tilsvarende de fleste av oss. Det er ikke utsatt skatt på utbytte, derfor må man betale full utbytteskatt hvert år. Kildeskatten kan man kreve tilbake.

Fordelen med denne kontoen er at man kan ha «alt mulig» her:

• Aksjer/ETF`er/fond fra hele Nordnets sortiment.
• Unoterte aksjer.
• Renter og obligasjoner.
• Mange finansinstrumenter som er egnet for avanserte brukere.
• Sikkert mye mer også.

Ulempen med AF er at man selv må rapportere utenlandske aksjer til skattemyndighetene. Har du skjemaskrekk er dette ikke stedet for deg.

For de aller fleste av oss er AF ikke aktuell, andre alternativer er bedre, les videre.

Investeringskonto Zero (IKZ)

Dette er et forsikringsprodukt og ikke en vanlig aksjekonto. Det er Nordnet som eier denne kontoen, og aksjene du har her er det faktisk ikke du som eier. For alle praktiske forhold virker den likevel som en vanlig aksjekonto. Utbyttene er skattefrie så lenge de er på kontoen.

Fordelen med Zero er at man har mange investeringsmuligheter for vanlige folk:

• Aksjer/ETF`er/fond fra hele Nordnets sortiment.
• Rente- og obligasjonsfond.

Alt er ferdigrapportert til skattemyndighetene. Denne kontoen skiller ikke på om du tar ut utbytter eller annet. Har du positiv avkastning på kontoen betaler du skatt ved uttak uavhengig av om det er fra utbytter eller verdiøkning. Til nå har Nordnet krevd inn kildeskatten for deg, men det er usikkert om denne ordningen vil fortsette. Det er også usikkert om det blir anledning til å kreve tilbake kildeskatten. Dette er i prosess så vi får avvente og se.

Aksjesparekonto (ASK)

Dette er et relativt nytt produkt som har forenklet aksjesparingen for de fleste av oss, og er det nærmeste man kommer et eget holdingselskap. Alt er ferdigrapportert til skattemyndighetene.

Sammenlignet med alternativene ovenfor er det en del begrensninger med ASK:

• Man kan bare ha aksjer fra EØS/EU- området.
• Skal du ha kombinasjonsfond skal rentedelen være maks 20 %.
• Man kan ikke ha noen av de andre produktene som er nevnt for AF- og Zerokontoen.

Det som er deilig med denne kontoen er at du kan ta ut tilsvarende beløp som du har satt inn på kontoen før det utløses skatt. Har du investert 10 000 kroner på denne kontoen kan du ta ut 10 000 før du må betale gevinstskatt (hvis du har gevinst). Uttak av utbytte inngår i disse 10 000 kronene. Du kan altså ta ut ganske mye utbytte før du må skatte.

Også her blir man trukket 15 % kildeskatt fra de fleste land. Men, som nevnt før, ikke la redselen for papirarbeid og selvangivelse hindre deg i å kjøpe de utenlandske aksjene du helst vil ha. Ønsker du å eie BMW eller Volkswagen er det litt synd om litt papirarbeid skal hindre deg.

Opprett gratis aksjesparekonto hos Nordnet nå.

Start med utbytteaksjer nå

Ikke lur på hvordan du skal komme i gang, da lærer du ingenting. Her er oppskrift på en superenkel start med utbytteaksjer:

• Åpne en aksjesparekonto og sett inn et beløp. Trenger ikke være høyt, bare kom i gang.
• Kjøp en hvilken som helst solid norsk aksje som betaler utbytte, du kan starte med f.eks.  DNB, Orkla, en sparebank eller Aker. Har du andre forslag er det selvfølgelig like greit.
• Bruk utbytte pluss egen sparing til å kjøpe nye utbytteaksjer. Etter hvert ser du at utbyttene utgjør en større og større del av beløpet du kan kjøpe for. Gøy!
• Følg med på når du får utbyttet så ser du hvordan det fungerer. Etter årsskiftet får du årsrapport hvor alle opplysninger om dine investeringer står. Det står også hvor i selvangivelsen du finner dem.
• Kjøp gjerne f.eks. en tysk aksje også så ser du hvordan utbyttet kommer og kildeskatten blir trukket. Blir det for skummelt kan du bare selge den igjen.

Dette er ikke investeringsanbefalinger, men en anbefaling om å komme i gang. Har du spørsmål må du bare ta kontakt på Shareville, du finner meg under profilen Ørretportefølje_2030.

Lykke til.