8 sparetips for å bli en supersparer

Å spare penger er en livsstil. Hvordan komme i gang, og hvordan bli en supersparer? Her gir jeg deg mine beste sparetips.

Grunnleggende sparetips

Om du ikke har gjort det allerede; anbefaler jeg å starte med å få oversikt over de faste og variable utgiftene du har gjennom et år, eller en måned.

Disse utgiftene vil sammen med inntekter, utgjøre et budsjett.

Et budsjett kan du gjøre hvor enkelt eller komplisert du vil. Jeg bruker selv en ferdig Excel-mal på mobilen, delt inn i månedlige inntekter, utgifter, sparing og disponibel inntekt.

Poenget er å få et bevisst forhold til hva som kommer inn, og hva som går ut, og ikke minst; hvor mye du kan spare.

Om du er ny på dette med sparing: Ikke gå for hardt ut. Mestring er like viktig her som ellers i livet, så start pent, og øk sparebeløpet når du føler deg klar.

Les også: Millionær på 4 år med 42 % sparerate

Mine 8 beste sparetips

1. Spar før du bruker

Det er en nybegynnerfeil å tenke at du kan spare det som er igjen før neste lønning. Ifølge en undersøkelse Klarna gjorde høsten 2019, drar vi nordmenn kortet til det er tomt, og en av tre er blakke før lønnen kommer inn. Skal du lykkes, bør du derfor overføre penger til fond eller sparekonto før du bruker det som er igjen.

2. Opprett en spareavtale – eller flere

Den aller enkleste måten å sikre at du sparer før du bruker, er å opprette spareavtaler. Så tett opp til lønning som mulig, gjerne samme dag, bør du opprette autotrekk, slik at overføring til fond eller sparekonto skjer automatisk.

«Ute av syne, ute av sinn.»

Nå er du i gang, og er du like ivrig som meg, er du muligens på jakt etter måter å gi sparingen en boost?

---

Hørt om KRON? Enkel fondssparing med automatisk trekk. Les mer her.

---

3. Selg det du ikke trenger

Du har garantert ting du ikke trenger hjemme – selg det! Jeg setter av tid i helgene til å finne fram ting jeg kan selge – da har jeg overskudd, og utnytter dagslyset for å ta best mulige bilder.

Trikset er å ikke sette lista eller prisen for høyt. I år har jeg som mål å selge ting for 10 000,- kroner. Det tilsvarer 100 ting á 100,- kroner, men ofte får jeg mer.

Jeg nærmer meg 50 % måloppnåelse med 10 solgte ting før mars er omme, og jeg vedder på at du kan klare tilsvarende. Bruk Finn, Bookis, kjøp og salg-grupper på Facebook el. for alt det er verdt.

4. Kjøp brukt

Og mens vi er inne på å selge det du ikke trenger – gjør det til en vane å sjekke Finn når du skal kjøpe noe. Ikke alt egner seg å kjøpe brukt, men svært mye – og du kan spare penger på god kvalitet.

Hos meg finner du kaffemaskin, sportsutstyr og møbler kjøpt gjennom Finn. Er du ekstra god når du kjøper brukt, fører du mellomlegget i forhold til fullpris rett over på sparing.

Les også: Tapte hele av sparekontoen over natten

5. Planlegg matinnkjøp

For de fleste er det penger å spare i matbutikken, ved å begrense turene dit. Noen planlegger matinnkjøp for lengre perioder, men jeg tar uke for uke. Jeg handler alltid på torsdag – det er nærme helg («hvilket potetgull har jeg lyst på til lørdag?»), og jeg går aldri glipp av Trippel-Trumf. Senest onsdag kveld planlegger jeg handleturen. Det er et clue å gjøre det hjemme – ettersom du kan sjekke kjøleskap, skuffer og skap – både for å unngå unødvendige kjøp, og se om noe kan brukes opp.

6. Utnytt fordelsprogrammer

Jeg elsker fordelsprogrammer! Jeg handler hovedsakelig all mat på Kiwi, både fordi de gjør det godt på pristester, og fordi jeg får Trumfbonus.

For å makse bonusmulighetene bruker jeg kredittkortet Trumf Visa, og får med meg alle Trippel-Trumf-torsdager. Bonus avhenger av hva du handler, og for hvor mye. Eksempelvis tok jeg ut 2 500,- kroner i Trumfbonus i 2019. Handler jeg på nett, sjekker jeg i tillegg om jeg kan få Trumfbonus på viatrumf.no.

Bensin fyller jeg på Esso (prøver selvsagt å treffe de billigste dagene), og får 3,65 % cashback med kredittkortet 365 fra Danske bank. Alt annet forbruk gjør jeg stort sett gjennom kredittkortet til Bank Norwegian for å tjene cashpoints, som kan brukes på flyreiser.

Det finnes en hel haug med fordelsprogrammer, og de som innebærer kredittkort, krever selvdisiplin. Husk at hele fakturaen må gjøres opp ved forfall – du vil unngå å betale skyhøye renter – bare makse fordelene. Ikke begi deg ut på dette om du er usikker.

7. Ha med matpakke

Det er bekvemt å slippe å lage matpakke, men jeg setter større pris på muligheten til å spare 1 000,- kroner ekstra hver måned. Kok egg, kjøp en flerpakning med yoghurt, eller ta med rester fra middagen.

Det er i snitt 230 arbeidsdager i året, og om jeg tar utgangspunkt i 50,- kroner om dagen for lunsj, summerer det seg til 11 500,- i året. Det er ikke uvanlig at lunsjen er dyrere enn 50,- kroner, og da er sparepotensialet enda større. Jeg garanterer dessuten at du vil sette ekstra pris på en kjøpe-lunsj her og der, fremfor hver dag.

8. Unngå livsstilsinflasjon

De fleste av oss går opp i lønn flere ganger i løpet av livet. Og hva gjør vi da? Vi øker forbruket. Jo tidligere du ser deg fornøyd med det du får utbetalt i dag, jo mer kan du øke sparingen din, år for år. Unngå livsstilsinflasjon. En lønnsforhøyelse er en perfekt anledning til å endre autotrekket til sparing – gjør det med en gang du får ny lønn, så merker du det ikke.

Les også: Hvordan kjøpe aksjer for nybegynnere

Bonus: Invester penger smart.

Når du først er i gang med å spare, tenk over hvordan du kan få pengene til å vokse. Har du ikke mage til å tåle aksjemarkedet, kan du selvsagt bruke sparekonto. Men har du et langsiktig perspektiv, har du historisk sett fått bedre avkastning ved å plassere pengene i et aksjefond.

Velg gjerne et globalt indeksfond med lave forvaltningsgebyrer, og ha minimum fem års sparehorisont. Jeg har for øvrig et 30-års perspektiv på sparingen min – og er derfor forberedt på å få med meg flere opp- og nedturer på børsen, og belager meg på å ikke være avhengig av å ta ut penger i dårlige tider.

Har du spørsmål, bruk kommentarfeltet.

Lykke til med sparingen!

Les også: Aksjebøker for nybegynnere