Vi har lært at vi ikke kan lene oss på folketrygd og jobbpensjon om vi skal leve livets glade dager som pensjonister. Vi må ta grep om egen pensjonssparing, og som et insentiv ble ny IPS lansert i 2017.
IPS står for individuell pensjonssparing, og er en såkalt skattefavorisert pensjonssparing. Du kan spare inntil 40 000 kroner i året frem til du fyller 75 år. Den store gulroten er at IPS-sparingen gir deg 22 % fradrag i alminnelig inntekt (les; utsatt skatt) – altså inntil 8 800 kroner, som du kan (og bør) putte på sparing.
Det høres jo fantastisk ut! Hvorfor hopper ikke alle på IPS-toget?
IPS er ikke for alle
Hvem passer IPS best for? Det korte svaret er; den som har god nok økonomi til å låse en del av sparepengene sine til pensjonsalder. Og betaler formuesskatt.
For selv om skattefradraget på 22 % prosent er fristende, så er ikke IPS for alle. Mye handler om alder og livssituasjon. Dessuten; en av ulempene med IPS er at pengene er låst til du minimum er 62 år. Og når jeg skriver låst, så mener jeg virkelig låst.
Ingen personlig krise eller behov er stort nok – du får ikke rørt de pengene. Én av fordelene derimot, er at IPS ikke inngår i felleseie ved skilsmisse.
Men jo yngre du er, jo mindre aktuelt er det å låse store pengesummer i uoverskuelig lang tid. Mye kan jo forandre seg over 30-40 år.
På den annen side: jo tidligere du starter med pensjonssparing, jo bedre. For jo flere år pengene dine gir avkastning, desto høyere blir beløpet som du får avkastning av. Om det er ensbetydende med IPS er en annen sak.
La oss se litt nærmere på fordeler og ulemper med IPS:
5 fordeler med IPS
- Du får 22 % fradrag i alminnelig inntekt for beløpet du sparer hvert år (i 2020). Det innebærer inntil 8 800,- i utsatt skatt.
- Gunstig er det også at det er symmetri i skattesatsene ved sparing og uttak: Verdien av fradraget du får i dag, det vil si 22 % i 2020, skal tilsvare skatten som skal betales ved uttak.
- Siden IPS-pengene virkelig er låst til minimum 62 års alder, kan det være disiplinerende om du synes det er vanskelig å holde spareplaner.
- Avkastningen er ikke skattepliktig før uttak og dessuten fritatt formuesskatt.
- Du får lavere skatt på aksjeavkastningen. I 2020 er satsen 22 % for IPS og 31,68 % for aksjesparekonto eller investeringskonto. Skatt på renteavkastning er den samme (22 %).
5 ulemper med IPS
- Ingen vet hva fremtiden bringer. Pengene du sparer i IPS er låst frem til pensjonsalder, og kan tidligst utbetales fra du er 62 år. Oppspart beløp utbetales over minimum 10 år, men kan tidligst avsluttes når du er 80 år.
- Skattefradraget du har fått underveis er rett og slett bare en utsettelse av skatt, så ved utbetaling må du betale skatt av innbetalt beløp og evt. avkastning (22 % i 2020).
- Du får ikke skjermingsfradrag (reduksjon i skatt på gevinster og utbytter) fra aksjer og aksjefond ved sparing i IPS.
- Dersom du skulle være uheldig og havne i langtidsopphold på sykehjem før IPS-pengene er ferdig utbetalt, kan 85 % av disse gå til å betale sykehjemsplassen. Dette fordi IPS regnes som inntekt. Merk at kun 1,2 % mellom 67 og 79 år betaler for sykehjemsplass i dag.
- Vi vet ikke hvordan pensjonssystemet eller skattereglene vil se ut om 20-30 år, og om dette vil slå positivt eller negativt ut for IPS.
Andre ting du bør ta med i vurderingen
- Som med BSU, bør du ha skattbar inntekt for å dra nytte av skattefradraget på 22 %.
- Siden IPS-utbetalingene tidligst kan starte ved 62 år, vil raskest mulige utbetalingsplan dermed være over 18 år, altså fra du er 62 til 80 år.
- Om årlig utbetaling blir mindre enn ca. 20 % av G (folketrygdens grunnbeløp), kan antall år med utbetaling reduseres, slik at årlig utbetaling blir ca. 20 % av G.
- Ved død vil pengene som er spart i IPS gå til barnepensjon. Har du ikke barn under 21 år, vil den benyttes til etterlattepensjon til ektefelle, registrert partner eller samboer.
Bolig og BSU først
Så fort du begynner å få skattbar inntekt, har du en perfekt anledning til å gjøre sparing til en (god) vane. Om du er ung og lurer på om du må starte pensjonssparing, bør i alle fall BSU (boligsparing for ungdom) komme i førsterekke. Du kan spare inntil 25 000,- i året i BSU og får 20 % fradrag i alminnelig inntekt. Dette fradraget bør du selvsagt ideelt sett også spare, f. eks. i fond eller til å bygge opp buffer, om du ikke har det allerede.
Med BSU har du mange år på å etablere gode sparevaner. Når du fyller 34 år, mister du fradraget for BSU-sparingen og har en gyllen anledning til å f. eks. etablere IPS eller annen pensjonssparing og spare det samme, eller mer om du har mulighet.
I tjue- og trettiårene er de fleste i en etableringsfase som gjerne innebærer barn, bolig osv. Har du høyt boliglån i forhold til boligens verdi, anbefaler økonomene at du fokuserer på å betale ned dette til et komfortabelt nivå (minst 75 %) før du tenker på IPS. Det gir deg den beste renten og en trygghet om du f. eks. skulle trenge avdragsfrihet.
Og siden vi er inne på gjeld; forbrukslån og kredittgjeld prioriteres før IPS.
Et regnestykke
Bjørn Erik Sættem i Nordnet har sammenlignet en månedlig spareavtale i aksjefond i IPS med en månedlig spareavtale i samme aksjefond i en investeringskonto eller aksjesparekonto. Det antas at spareavtalen løper til man er 65 år og det forutsettes at skattefordelen reinvesteres.
En 40-åring i formuesskatteposisjon som setter av 20 000,- kroner årlig i IPS, og som reinvesterer skattegevinsten for første år på 4 400,- kroner (og dermed i realiteten sparer 15 600,- kroner årlig fra år to), vil ende opp med en sparesaldo etter skatt på 841 000,- kroner når han er 65 år.
Sparer han samme nettobeløp, 15 600,- kroner i året, i samme aksjefond i en investeringskonto eller aksjesparekonto, blir saldoen 643 000,- kroner etter skatt. Forskjellen er altså 198 000,- kroner, eller 31 %.
Forutsetningen for regnestykket er ifølge avisen 5,5 prosent årlig aksjeavkastning, som er i tråd med Finans Norges bransjestandard (og fratrukket 0,25 % forvaltningsgebyr). Hele IPS-utbetalingen (innskudd + avkastning) skattlegges som alminnelig inntekt med 22 % i 2020. Avkastningen på aksjefond i en investeringskonto/aksjesparekonto blir beskattet med 31,68 prosent i 2020. Evt. formuesskatt er på 0,6375 prosent årlig (0,85 % minus 25 % rabatt). IPS er fritatt for formuesskatt. Det ses bort fra skjermingsfradrag.
Fristende for den som jakter høyest mulig avkastning?
Hvem tilbyr best IPS?
Det finnes mange tilbydere av IPS (ganske sikkert også dagligbanken din) og du kan selv velge fond (samt bytte uten omkostninger) eller spareprofil basert på hvor risikovillig du er. Merk dog at de ulike tilbyderne ikke nødvendigvis lar deg velge blant de samme fondene.
Finansportalen anbefaler deg uansett å alltid velge et selskap med lave gebyrer når du skal spare til pensjon. De fleste tilbyr IPS uten administrasjonsgebyr. Forvaltningsgebyrene i de enkelte fondene og spareprofilene består imidlertid hos alle selskapene, og varierer.
I Finansportalen finner du alltid oppdatert oversikt over IPS-tilbydere og gebyrer, slik at du kan sammenligne før du bestemmer deg.
IPS eneste mulighet?
Jeg tenker det er bra å ha et bevisst forhold til egen pensjon og gjøre seg noen tanker om hvor romslig pensjonisttilværelse man ønsker seg. I følge skatt.no kan de fleste forvente å få mer eller mindre enn 50 % av lønnen i samlet pensjon fra folketrygden og jobbpensjon, avhengig av hvor gode pensjonsavtaler du har gjennom arbeidslivet. Der kommer privat sparing inn.
Heldigvis er det ikke sånn at IPS er eneste mulighet til å spare til pensjon, om du synes usikkerhetsmomentene blir for store. Du kommer langt på vei med en spareavtale i et aksjefond, hvor selv små beløp vokser seg store over tid, spesielt jo tidligere du starter sparingen. Det enkleste og billigste er å velge et globalt indeksfond med lave forvaltningsgebyrer.
Om du er ung, trenger du ikke å tenke på at du må spare voldsomme summer hver måned. Begynn med f. eks. 300,- kroner i måneden og øk heller beløpet ettersom du blir eldre – og mest sannsynlig får romsligere økonomi.
PS! Jobber du i privat sektor har du mest sannsynlig innskuddspensjon, hvor du selv kan velge rente- og aksjeandel. Er du i 20- eller 30-årene anbefaler økonomene 80-100 % aksjeandel for høyest forventet langsiktig avkastning = høyere pensjon.
Jeg, som for øvrig er 37 år, har og forventer å fortsatt ha 100 % aksjeandel i minimum 15 år til.
Ikke et rungende ja
Tall fra Finans Norge viser at mer enn 127 000 nordmenn til nå har åpnet en IPS-konto. Og det bør kanskje kalles en suksess at kvinneandelen er på 44 %, selv om de som har mest stående på IPS-kontoen er menn over 60 år.
Personlig synes jeg at det er for mange usikkerhetsmomenter knyttet til ordningen, til tross for at den utsatte skatten (les; ekstra sparemuligheten) og lavere skatt på aksjeavkastning har fått meg til å vurdere IPS mer enn én gang.
Jeg har foreløpig ikke hoppet på IPS-toget. Har du?
Jeg jobber som brand designer, men brenner for sparing og økonomisk frihet. God økonomi for meg handler ikke bare om hvor mye jeg tjener, men hvordan jeg velger å bruke og forvalte pengene mine – derfor sparer og investerer jeg 42 % av inntekten min.
Jeg er 34 nå og satt inn tilsammen 50 000 kr på IPS i 2018 og 2019 hos Nordnet siden man der kan plassere pengene i aksjer og ikke bare i fond. Satt de på IPS vel vitende om at de er utilgjengelig for meg neste 30 årene som en slags hedge mot at skal rote vekk alt annet jeg har utenom (lite sannsynlig) så det hvertfall er noe i tillegg til offentlig tjenestepensjon og folketrygden. Jeg har ikke satt inn noe i år og kommer nok heller til å fortsette å fylle opp ASK og zero kontoen min der hovedtyngden er fra før så jeg har lettere tilgang skulle behovet melde seg. Kjipt med alle pengene låst til 62 år når behovet for 3 mnd i varmen hver vinter melder seg når man bikker 50 😂
Takk for kommentar! Det kan sikkert være lurt for flere å gjøre som du har gjort – for det å ha en IPS-konto betyr jo ikke at den MÅ makses hvert år. Kanskje øker du spareraten din fremover og får lyst til å putte litt i IPSen igjen et år her og et år der. Lykke til med sparingen – uansett hvor pengene går (ja, til litt i feriepotten!)! 🙂