Grunnleggende aksjekurs: Aksjer og aksjefond

---

Hva er aksjer?

En aksje er et verdipapir som representerer et økonomisk krav.

Vi skal fokusere på aksjer, men her er andre kjente verdipapirer:

• Obligasjoner
• Derivater

En aksje representerer nærmere sagt en eierandel i et selskap. En eierandel i et selskap gir deg rett til å stemme på generalforsamlinger og motta utbytte.

📌 Utbytte: Utbetaling fra selskapet til eiere.

Vi kan dele rettighetene aksjeeiere får i to:

• Økonomiske
• Administrative

De økonomiske rettighetene er:

• Retten til å motta utbytte
• Fortrinnsrett ved emisjoner
• Gjenværende verdier etter alle kreditorer er betalt ved konkurs

De administrative rettighetene er retten til å stemme på generalforsamlinger. Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet, så her kan vi i teorien være med å styre. Vi har mulighet til å gi vår stemmerett til andre gjennom fullmakt.

Ved større eierposter utvides de administrative rettighetene og kravene.

📌Emisjon: Selskapet henter penger ved å trykke opp nye aksjer og selge de.

Dette betyr at vi har mulighet til å kjøpe eierandeler i store innflytelsesrike selskaper, og tjene penger på utviklingen deres. Vi kan til og med påvirke med vår stemme. Det er en spennende mulighet!

Hva er aksjefond?

Et aksjefond er en felles investering der mange investorer (kalt andelseiere) går sammen for å investere i aksjemarkedet. Et aksjefond er definert som et verdipapirfond, og følger verdipapirfondloven.

Aksjefondet blir forvaltet av en forvalter. Det betyr at forvalteren velger ut aksjer og eksponering basert på mandatet de har fått.

Et mandat bestemmer blant annet hvilke sektorer aksjefondet kan investere i, hvilket geografisk området aksjene kan befinne seg i, og hvor mange aksjer aksjefondet kan være investert i.

Med andre ord, når vi investerer i et aksjefond, investerer vi i forvalterens evne til å velge ut de beste aksjene basert på mandatet de har.

Vi slipper å sette sammen en egen portefølje av enkeltaksjer.

Eksempler på mandat

📌Referanseindeks: En sammensetning av aksjer som aksjefondet måler seg med.

DNB Teknologi har MSCI World Communication Services og Information Technology som sin referanseindeks.

KLP Aksjeverden Indeks har MSCI All Country World Index som sin referanseindeks.

Aktive- og passive aksjefond

Et aksjefond blir definert enten som aktivt- eller passivt.

Aktive aksjefond har som mål å skape meravkastning. Det er et vanskelig, men lukrativt mål. Derfor betaler vi mye penger til dyktige forvalterere som klarer dette.

📌Meravkastning: Mer avkastning enn referanseindeksen.

Vi vil jo gjerne ha god avkastning på pengene våre?

Forbrukerrådet har undersøkt aktive aksjefond sin evne til å klare nettopp dette. Dessverre viser det seg at få forvaltere får det til.

Passive aksjefond er kjent som indeksfond, og målet for et passivt aksjefond er å få samme avkastning som referanseindeksen.

Det krever helt andre evner fra en forvalter.

Et indeksfond vil i større grad være avhengig av datasystemer for å nå målet sitt, siden de bare skal etterligne en bestemt sammensetning av aksjer (de skal ikke aktivt velge ut aksjer).

Så når du skal velge aksjefond, må du bestemme deg for om det skal være aktivt eller passivt.

Indeksfond

Indeksfond har vokst i popularitet de siste årene. Det er enkelt og billig, og aktive aksjefond (som er alternativet) har fått dårlig omtale.

Som jeg tidligere var inne på, prøver ikke indeksfond å skape meravkastning, men samme avkastning som referanseindeksen.

De kalles indeksfond fordi de skal følge en aksjeindeks (kalt referanseindeks).

Verdens første aksjeindeks er Dow Jones Industrial Average (DJIA). Den ble opprettet på slutten av 1800-tallet. Da besto den av 12 aksjer, og ble laget for å måle hvordan de største industrivirksomhetene gjorde det.

I dag er DIJA et mål over de 30 største aksjeselskapene i USA, uavhengig av industri.

Den første norske aksjeindeksen ble opprettet i 1983, og ble kalt totalindeksen. Hovedindeksen (OSEBX), som i dag brukes som et representativt mål for aksjene notert på Oslo Børs, ble opprettet i 1996.

Mer om hvor mye vi kan tjene med aksjefond i modul 5.

Typiske spørsmål om aksjer og aksjefond

Hvordan vet jeg om en aksje går opp eller ned?

Det kjedelige svaret, er at vi aldri vil vite om en aksje går opp eller ned. Det vi derimot kan si noe om, er sannsynligheten for at en aksje går opp eller ned.

Gjennom aksjeanalyse, som du kan lære mer om i modul 6, finner investorer ut om det er stor eller liten sannsynlighet for om aksjen skal bevege seg oppover eller nedover.

Det er viktig å være klar over at ingen vet helt sikkert hva som vil skje.

Når bør man begynne å spare i aksjefond?

Det er flere ting vi må vurdere før vi eventuelt starter å spare i aksjefond.

• Kan jeg la sparepengene ligge rolig i lang tid?
• Tåler jeg svingninger?
• Hva sparer jeg til?

Alt dette håper jeg aksjekurset belyser 😊

Følg Investorkilden i sosiale medier for tips, diskusjoner og annet 🤗