Grunnleggende aksjekurs: Kostnader

---

Hva koster det å handle aksjer og aksjefond?

Nå som du vet hva forskjellen på en aksje og et aksjefond er, hva koster det å handle de?

Det er noen begreper vi må kunne:

• Kurtasje
• Spread
• Løpende kostnader
• Resultatbasert avgift

Hva koster det å handle aksjer?

Når vi handler aksjer, er det to kostnadstyper vi betaler. Vi betaler kurtasje ved kjøp og salg, og spread.

Kurtasje

Kurtasje er et fancy ord for engangsavgift. Når vi kjøper en aksje, må vi betale en liten sum til systemet som hjelper oss å gjennomføre handelen. Dette systemet blir kalt nettmegler (mer om det i modul 4). Det er en elektronisk aksjemegler som hjelper oss med kjøp og salg.

Jeg for eksempel, bruker Nordnet* som min nettmegler. De er relativt billig og tilbyr gode tjenester ved siden av.

Kurtasje-eksempel

Hos Nordnet har jeg «Mini-kurtasje». Det betyr at jeg betaler minst 29 kroner per aksjehandel, eller 0,15 % av investeringsbeløpet, innenfor Norden. Utenfor Norden, betaler jeg minst 49 kroner, eller 0,2 %.

📌 Mini-kurasje: En prismodell fra Nordnet.

La oss si jeg skal kjøpe DnB aksjer for 10 000 kr.

0,15 % av 10 000 kr er 15 kr.

Ettersom dette er mindre enn minstekurtasje, må jeg betale 29 kroner.

La oss si jeg skal kjøpe DnB aksjer for 50 000 kr.

0,15 % av 50 000 kr er 75 kr.

Ettersom dette er mer enn minstekurtasje, må jeg betale 75 kroner.

Spread

En litt mer usynlig kostnad, er spread.

Spread er forskjellen mellom kjøper og selger i markedet. I ordreboken, som jeg går gjennom straks, er det alltid to parter. En som vil kjøpe og en som vil selge.

Differansen mellom disse to partene er det vi kaller spread.

La oss bruke ordreboken til Equinor ASA som eksempel på spread-kostnad:

📌 Ordredybde/Ordrebok: Oversikt over ordre for en gitt aksje i markedet.

Det er en kjøperside med volum og priser (venstresiden), og en selgerside med volum og priser (høyresiden).

Når vi kjøper aksjer, kjøpes de fra selgersiden (høyre siden). Det er der alle som vil selge aksjer er.

Der kommer det frem at det ligger 350 aksjer ute (volum) til salg for 141,95 kroner. Velger du å kjøpe 300 av de, blir de umiddelbart litt mindre verdt siden de ikke kan selges for mer enn 141,85 kr (det er beste kjøperpris på venstresiden).

Differansen mellom disse prisene er 10 øre.

For å regne ut spreaden tar vi dermed 0,10 / 141,95 * 100 = 0,07 %.

Da sier vi at spreaden er 0,07 %, som er lite. I aksjer hvor det er få som handler, er spreaden høyere.

Hva koster det å handle aksjefond?

Når du skal kjøpe andeler i et aksjefond, er det i hovedsak en kostnad vi må tenke på. Det er løpende kostnader.

Det kan også fremkomme engangsavgift ved kjøp og salg, og resultatbastert avgift. Men disse kostnadene er mindre vanlig.

La oss begynne med løpende kostnader.

Løpende kostnader

I løpende kostnader inngår samtlige kostnader som vedrører forvaltningen av aksjefondet, og trekkes fra ditt investeringsbeløp automatisk.

Når du skal selge aksjefondet etter en periode, trenger du ikke tenke på hva du eventuelt må betale i løpende kostnader. Det blir trukket fra investeringsbeløpet ditt mens du eier det.

Løpende kostnader er det vi betaler for at forvalteren skal gjøre jobben for oss. Du kan se på det som å betale lønn til en arbeider.

Løpende kostnader er blant annet:

• Markedsføring
• Betaling av forvaltere
• Betaling av distribusjon til rådgivere
• Betaling av informasjonssystemer

Løpende kostnader blir oppgitt i en årlig prosentsats, for eksempel 1 %. Rentekostnaden blir beregnet daglig, og trukket fra investeringsbeløpet ditt automatisk.

Forvaltningsavgift inngår i løpende kostnader, og er vanligvis den største kostnadsposten.

Her er en flott forklaring fra forbrukerrådet sin Youtube-kanal om viktigheten av lave kostnader når du sparer (1 minutt):

Engangsavgift ved kjøp og salg av aksjefond

Engangsavgift ved kjøp og salg av aksje er akkurat det samme som kurtasje ved kjøp og salg av enkeltaksjer. Det er en avgift vi betaler for å gjennomføre ordren, rett og slett.

Men engangsavgift ved kjøp og salg av aksjefond har blitt mindre vanlig, så det kan hende du ikke kommer borti det.

Når jeg bruker Nordnet* for å kjøpe indeksfond for eksempel, så betaler jeg ikke dette.

Resultatbasert avgift

Resultatbasert avgift, også kjent som suksesshonorar, er ikke vanlig, men det framkommer. Resultatbasert avgift er en avgift du betaler hvis aksjefondet klarer å levere resultater som overgår et forutbestemt nivå.

For eksempel når aksjefondet klarer å slå referanseindeksen, så får forvalteren en bonus.

Det er litt som å henge en gulrot foran ansiktet til eselet.

Kostnader til tre ulike aksjefond

Denne informasjon finner du i nøkkelinformasjon-dokumentet.

Nøkkelinformasjonen skal gi opplysninger om sentrale forhold som forventet avkastning, risiko, kostnader og investeringsmandat. Det omtales også som KIID (Key Investor Information Document).

Tegnings- og innløsningsgebyr er det vi har omtalt som engangsavgift ved kjøp og salg.

DNB Teknologi (aktivt aksjefond)

DNB Global Indeks (Indeksfond)

Pareto Nordic Alpha A NOK (aktivt aksjefond)

Legg merke til at løpende kostnader er vesentlig lavere for indeksfondet, enn de aktive aksjefondene.

Grunnen til det, som vi gikk gjennom i modul 1, er at aktive aksjefond tar aktive valg for å skape meravkastning, mens indeksfond bare skal speile en aksjeindeks.

La oss hoppe videre!

Følg Investorkilden i sosiale medier for tips, diskusjoner og annet 🤗