Dividend Discount Model Guide: Alt du trenger å vite om DDM

Dette er leksjon 1 av minikurset om verdsettelse-modeller. Det handler om verdsettelses-modellen Dividend Discount Model.

Du vil lære følgende:

• Hva er Dividend Discount Model?
• Gordon-modellen
• Hvordan investorer bruker den
• Kapitalverdimodellen
• Praktisk eksempel
• Fordeler og ulemper ved modellen

Hva er Dividend Discount Model?

Dividend Discount Model er en verdsettelse-modell som tar utgangspunkt i at verdien til et selskap er summen av fremtidig utbyttebetalinger, diskontert til dagens verdi.

Modellen bruker med andre ord alle fremtidige utbyttebetalinger til å estimere verdien.

Denne modellen går under flere navn:

• Dividend Discount Model (DDM)
• Utbyttemodellen
• Utbyttemetoden
• Utbytte-diskonteringsmodellen

Denne modellen har en grunnformel som ikke tar høyde for vekst i utbyttebetalingene, og en annen variasjon, kalt Gordon-modellen, som tar med fremtidig vekst i utbytte.

Grunnformel: P⁰ = D¹ / r
Gordon-modellen: P⁰ = D¹ / ( r – g)

• P⁰ = Dagens aksjekurs
• D¹ = Estimert utbytte i år 1
• g = vekstrate
• r = avkastningskrav på egenkapitalen

Eksempel

Vi finner et børsnotert selskap med disse tallene:

Antagelser:
D1	2 kr
r	5%
g	1%
Grunnformel:
P0	40 kr
Gordon-modellen:
P0	50 kr

Ordliste

Diskontering: Omregning av betalinger på forskjellig tidspunkt til samme tidspunkt.

Avkastningskrav: Investoren sitt krav til avkastning på investeringen. Beregnes med kapitalverdimodellen.

Kapitalverdimodellen (KVM)

Kapitalverdimodellen brukes for å regne ut avkastningskrav på investeringer, basert på risiko og forventet avkastning.

KVM-formelen: E(R_i) = R_f + β_i ( E(R_m) – R_f )

• E(R_i) = Forventet kapitalkrav
• R_f = Risikofri rente
• β_i = Systematisk risiko
• E(R_m) = Forventet markedsavkastning
• ( E(R_m) – R_f ) = Risikopremie

Eksempel:
Risikofri rente	1%
Systematisk risiko (beta)	1,5
Forventet markedsavkastning	6%
Avkastningskrav	8,5 %

Gordon-modellen

Grunnformelen tar ikke høyde for eventuell vekst i utbyttebetalingene. I Gordon-modellen legger vi til en vekstrate kalt g.

Gordon-modellen gjør flere antagelser som vi må være oppmerksom på:

• Den antar at selskapet har en stabil fremtid
• Den antar at selskapet vil vokse i samme fart i evigheten
• Den antar at at selskapet har en stabil finansiell fremtid
• Den antar at selskapet betaler ut all fri kontantstrøm i utbytte

Fordeler og ulemper med DDM

Dividend Discount Model er en godt kjent verdsettelse-modell. Den er enkel å bruke og gir investorer innsikt i forholdet mellom rente og verdsettelse.

Når renten faller, vil det øke verdsettelsen. Det ser du ved å leke med tallene i formelen.

Men modellen er problematisk på grunn av antagelsene den gjør.

Hvor sannsynlig er det at utbytte forblir konstant eller har en konstant vekst inn i evigheten? Den er liten. Det eneste som er konstant for et selskap, er at det alltid er i endring.

Hvor sannsynlig er det at selskaper betaler ut all fri kontantstrøm som utbytte? Hvis de betaler ut 50 % som er til overs i utbytte, så antar denne modellen at de andre 50 % ikke har noe å si på verdsettelsen. Men det er ikke realiteten. De kan brukes til å investere i driften for å prøve å skape enda mer verdi for aksjonærene.

Modellen er også sensitiv. Endres avkastningskravet eller vekstraten, vil det gjøre store utslag på verdsettelsen. Ved å endre vekstraten til det første eksempelet til 2 %, så gir øker verdsettelsen i Gordon-modellen fra 50 kr til 66 kr.

Dividend Discount Model vil sannsynligvis fungere bedre sett sammen med andre modeller, og for å forstå forholdet mellom rente og verdsettelse. Det er ikke en modell investorer kan lene seg på.

Bruk sidebaren til høyre eller bla til toppen for å gå videre. For mobilbrukere er sidebaren litt lenger ned.