Dividend Discount Model
Leksjon 1 av 3.
Se alle minikurs.
Dette er leksjon 1 av minikurset om verdsettelse-modeller. Det handler om verdsettelses-modellen Dividend Discount Model.
Du vil lære følgende:
- Hva er Dividend Discount Model?
- Gordon-modellen
- Hvordan investorer bruker den
- Kapitalverdimodellen
- Praktisk eksempel
- Fordeler og ulemper ved modellen
Liker du utbytteaksjer? I nettkurset Utbytteaksjer: Bygg formue med en solid utbytteportefølje lærer du å finne solide utbytteaksjer som betaler utbytte i lang tid.
Hva er Dividend Discount Model?
Dividend Discount Model er en verdsettelse-modell som tar utgangspunkt i at verdien til et selskap er summen av fremtidig utbyttebetalinger, diskontert til dagens verdi.
Modellen bruker med andre ord alle fremtidige utbyttebetalinger til å estimere verdien.
Denne modellen går under flere navn:
- Dividend Discount Model (DDM)
- Utbyttemodellen
- Utbyttemetoden
- Utbytte-diskonteringsmodellen
Denne modellen har en grunnformel som ikke tar høyde for vekst i utbyttebetalingene, og en annen variasjon, kalt Gordon-modellen, som tar med fremtidig vekst i utbytte.
Grunnformel: P0 = D1 / r
Gordon-modellen: P0 = D1 / ( r – g)
- P0 = Dagens aksjekurs
- D1 = Estimert utbytte i år 1
- g = vekstrate
- r = avkastningskrav på egenkapitalen
Eksempel
Vi finner et børsnotert selskap med disse tallene:
| Antagelser: | |
| D1 | 2 kr |
| r | 5% |
| g | 1% |
| Grunnformel: | |
| P0 | 40 kr |
| Gordon-modellen: | |
| P0 | 50 kr |
Ordliste
Diskontering: Omregning av betalinger på forskjellig tidspunkt til samme tidspunkt.
Avkastningskrav: Investoren sitt krav til avkastning på investeringen. Beregnes med kapitalverdimodellen.
Lær mer: En KOMPLETT Guide til P/E og hvordan du bruker den! I denne guiden får du en fullstendig gjennomgang av P/E. Hva den er, hva den viser og hvordan du bruker den.
Kapitalverdimodellen (KVM)
Kapitalverdimodellen brukes for å regne ut avkastningskrav på investeringer, basert på risiko og forventet avkastning.
KVM-formelen: E(Ri) = Rf + βi ( E(Rm) – Rf )
- E(Ri) = Forventet kapitalkrav
- Rf = Risikofri rente
- βi = Systematisk risiko
- E(Rm) = Forventet markedsavkastning
- ( E(Rm) – Rf ) = Risikopremie
| Eksempel: | |
| Risikofri rente | 1% |
| Systematisk risiko (beta) | 1,5 |
| Forventet markedsavkastning | 6% |
| Avkastningskrav | 8,5 % |
Gordon-modellen
Grunnformelen tar ikke høyde for eventuell vekst i utbyttebetalingene. I Gordon-modellen legger vi til en vekstrate kalt g.
Gordon-modellen gjør flere antagelser som vi må være oppmerksom på:
- Den antar at selskapet har en stabil fremtid
- Den antar at selskapet vil vokse i samme fart i evigheten
- Den antar at at selskapet har en stabil finansiell fremtid
- Den antar at selskapet betaler ut all fri kontantstrøm i utbytte
Fordeler og ulemper med DDM
Dividend Discount Model er en godt kjent verdsettelse-modell. Den er enkel å bruke og gir investorer innsikt i forholdet mellom rente og verdsettelse.
Når renten faller, vil det øke verdsettelsen. Det ser du ved å leke med tallene i formelen.
Men modellen er problematisk på grunn av antagelsene den gjør.
Hvor sannsynlig er det at utbytte forblir konstant eller har en konstant vekst inn i evigheten? Den er liten. Det eneste som er konstant for et selskap, er at det alltid er i endring.
Hvor sannsynlig er det at selskaper betaler ut all fri kontantstrøm som utbytte? Hvis de betaler ut 50 % som er til overs i utbytte, så antar denne modellen at de andre 50 % ikke har noe å si på verdsettelsen. Men det er ikke realiteten. De kan brukes til å investere i driften for å prøve å skape enda mer verdi for aksjonærene.
Modellen er også sensitiv. Endres avkastningskravet eller vekstraten, vil det gjøre store utslag på verdsettelsen. Ved å endre vekstraten til det første eksempelet til 2 %, så gir øker verdsettelsen i Gordon-modellen fra 50 kr til 66 kr.
Dividend Discount Model vil sannsynligvis fungere bedre sett sammen med andre modeller, og for å forstå forholdet mellom rente og verdsettelse. Det er ikke en modell investorer kan lene seg på.
Lær mer: Hva er avkastning på investert kapital (ROIC)? Dette er et av de viktigste finansielle nøkkeltallene en investor må undersøke.
Bruk sidebaren til høyre eller bla til toppen for å gå videre. For mobilbrukere er sidebaren litt lenger ned.