Har du noen gang investert i et selskap fordi selskapet går bra? Jeg vet jeg har. Det er første-nivå tenking. Og som Howard Marks sier, det er enkelt og alle klarer det. De beste er andre-nivå tenkere.
Jeg leser for tiden The most important thing illuminated av Howard Marks. Han er medgrunnlegger av Oaktree Capital Management, som spesialiserer seg på alternative investeringer og er en av de største investorene i verdipapirer som er i trøbbel.
Han er spesielt kjent for sine “memos”. Hvert år siden 1990 har han skrevet notater med kommentarer om blant annet markedet, strategi, tankesett og risiko til sine klienter.
Andre-nivå tenking
I 1. kapittel av boka, prater han om andre-nivå tenking.
Det handler om å tenke et steg videre.
Han har tre eksempler i notatet sitt fra 2015:
First-level thinking says, “It’s a good company; let’s buy the stock.”. Second-level thinking says, “It’s a good company, but everyone thinks it’s a great company, and it’s not. So the stock’s overrated and overpriced; let’s sell.”.
First-level thinking says, “The Outlook calls for low growth and rising inflation. Let’s dump our stocks.”. Second-level thinking says, “The outlook stinks, but everyone else is selling in panic. Buy!”.
First-level thinking says, “I think the company’s earnings will fall; sell.”. Second-level thinking says, “I think the company’s earnings will fall less than people expect, and the pleasant surprise will lift the stock; buy”.
Forskjellen er at andre-nivå tenking tar andres syn med i beregningen. Og det er viktig i aksjemarkedet, ettersom markedsprisen er en refleksjon av markedets forventninger til selskapet, ikke en refleksjon av selskapets verdi.
Hvis du liker et selskap, men alle andre elsker det, så bør du tenke deg om to ganger. Prisen er sannsynligvis høy og dermed en dårlig investering.
8 spørsmål vi bør tenke gjennom
Jeg minnes mitt første aksjekjøp når jeg leser og skriver om dette.
Selskapet var noen uker unna å få siste testsvar på en HIV-medisin. Alle var positive og aksjekursen ble skutt i været.
Jeg tenkte på første nivå og hoppet på.
En andre-nivå tenker ville lagt merke til markedets forventninger. Nedsiden var stor og oppsiden liten, siden oppsiden ble priset inn før siste testsvar.
Skinnet ble solgt før bjørnen var skutt, men jeg så ikke det. Jeg tenkte på første nivå.
Du kan gjette hvordan det gikk..
Howard Marks skriver, “First-level thinking is simplistic and superficial, and just about everyone can do it (a bad sign for anything involving an attempt at superiority). All the first-level thinker needs is an opinion about the future, as in “The outlook for the company is favorable, meaning the stock will go up.”.
Han foreslår 8 spørsmål vi kan tenke gjennom, for å bli en bedre andre-nivå tenker.
- What is the range of likely future outcomes?
- Which outcome do I think will occur?
- What’s the probability I’m right?
- What does the consensus think?
- How does my expectation differ from the consensus?
- How does the current price for the asset comport (samsvarer) with the consensus view of the future, and with mine?
- Is the consensus psychology that’s incorporated in the price too bullish or bearish?
- What will happen to the asset’s price if the consensus turn out to be right, and what if I’m right?
Han skriver, “The difference in workload between first-level and second-level thinking is clearly massive, and the number of people capable of the latter is tiny compared to the number capable of the former.”.
Skjønnhetskonkurranse
Økonomen John Keynes demonstrerte forskjellen med en hypotetisk skjønnhetskonkurranse. Lesere ble vist 100 fotografier og ble bedt om å velge de 6 vakreste.
De som valgte de 6 mest populære vant.
Hvordan ville du gått frem?
Første-nivå tenkere ville valgt de de synes var vakrest.
Andre-nivå tenkere ville tenkt gjennom hvilke de andre ville tenkt var vakrest, og valgt de.
Han snakket også om tredje-, fjerde- og femte-nivå tenking.
Peter Lynch, en annen kjent investor, har uttalt at han foretrakk selskaper som hadde et negativt syn på seg. Disse selskapene hadde lave forventninger, og dermed var det høyere sannsynlighet for at de kunne være en god investering. Det er andre-nivå tenking.
Poenget, sånn jeg tolker det, er å ta i betraktning andre markedsaktører, tenke i sannsynlighet og tenke gjennom hva som er priset inn. Hvis alle er positive til et selskap og det reflekteres i aksjekursen, så kan det være en dårlig investering, uavhengig om selskapet er bra eller dårlig.
Et fantastisk selskap, kan være en dårlig investering, og at et forferdelig selskap, kan være en god investering.
Nettside om finans, sparing og personlig økonomi. Vårt mål er å bli økonomisk sterke ved å spare penger og investere smart.
