En stor gjennomgang av sjømatsektoren på Oslo Børs. Lær om hvordan sjømatsektoren ser ut og hvilket utfordringer den står ovenfor.

Denne gjennomgangen er delt opp i følgende:

1. Innledning.

2. Sjømat i verden.

3. Laksefamilien og oppdrett.

4. Hvem produserer laks?

5. Lakselus.

6. Lakseprisen.

7. Selskapene på Oslo Børs.

Innledning

Dette er et innlegg ment for alle som har en interesse i sjømatsektoren. Enten du er investorer på Oslo Børs, småsparer med fond eller studenter på skolebenken. Dette innlegget er ikke en verdivurdering av selskapene på Oslo Børs eller sektoren. Innlegget skal først og fremst opplyse og gi informasjon som kan bygges videre på.

Planen er at dette vil bli oppdatert med mer informasjon som tiden går. Kall det et dynamisk innlegg. Jeg har sett på svært interessante masteroppgaver om Atlantisk laks og lest mange artikler som går veldig grundig til verks. Nedenfor har jeg lagd en oversikt over hovedkildene mine, men mye er også hentet fra wikipedia og andre gode artikler.

Doktoravhandling:

Infectious salmon anaemia in atlantic salmon, Salmo Salar L. in Chile av Siri Vike.

Master oppgaver:

En tidsserieanalyse av lakseprisen av Maren Mathisen.

The Cyclicality in Norwegian Farmed Atlantic Salmon Market – the approach of cobweb model av Shota Yasui.

Sammenhengen mellom laksepris og aksjekursen til lakseselskaper på oslo børs av Håkon Kleven og Anders Kristian Løken.

Annet:

Pareto´s sjømat rapport.

Spesielt takk til Karl Oscar Strøm og Pareto som har vært veldig hyggelige med rapporten sin. Den er tilgjengelig for alle hos Pareto Securities.

Sparebank 1 Markets sjømat rapporter.

Tore Tønseth fra Sparebank 1 Markets har også vært veldig imøtekommende med rapporten sin når jeg spurte.

Salmon industry handbook av Marine Harvest.

The state of world fisheries and aquaculture 2016 av FAO.

Sjømatsektoren – verden.

La meg begynne helt enkelt med å sette ting i perspektiv. Tall fra 2011 viser at 9,48 % av verdens kalorikonsum er kjøtt. Dette er opp fra 6,02 % i 1961. Verden spiser mer kjøtt. Vårt kalorikonsum fra kjøtt har doblet seg. Sukker og fett har også økt betraktelig.  Hvis vi bryter ned kjøtt enda mer ser vi at svinekjøtt står for 4,18 % av konsumet, fjærfe står for 1,99 %, biff står for 1,39 % og sjømat står for 1,18 %.

På denne siden kan man leke seg med statistikken. Du kan gå nærmere inn på land, gram per person og total vekt. Slå deg løs.

I følge SOFIA (The State of World´s Fisheries and Aquaculture ) har konsumeringen av fisk per person i verden økt fra 9,9 kg på 1960-tallet til 20,1 kg i 2014. Grunnet en økning i oppdrett og fangst av laks, ørret og noen andre ferskvannsfisker har den årlige verdens konsumeringen av disse per person gått opp fra 1,5 kg i året i 1961 til 7,3 kg i 2013. I følge FAO forventes det fortsatt videre vekst på disse områdene.

Konsumeringen av laks øker!

I følge denne nettsiden eksporterte Norge sjømat til en verdi på omtrent $ 8,8 milliarder (75 milliarder kroner) i 2015. Kina, som er den største eksportøren, eksporterte til en verdi på $ 14,1 milliarder (120 milliarder kroner). Bak Norge lå Vietnam som eksporterte til en verdi på $ 5,8 milliarder (49,3 milliarder kroner). I 2016 økte eksportverdien for sjømat fra Norge til 90 milliarder kroner, i følge seafood.no.

Her er noen tall fra 2014 vedrørende sjømat produksjon.

I eksportverdi måler Norge seg med Kina, målt i vekt havner vi lenger ned på listen.

Norge er en stor aktør innenfor sjømat!

I stolpediagrammet nedenfor ser man matfiskproduksjonen i Norge i 2016. Matfisk er «fisk produsert med sikte på slakting til konsum og som ikke kommer inn under definisjonene for settefiskproduksjon og stamfisk.» – SSB. Stamfisk er fisk som blir brukt til produksjon av rogn og melke for kunstig befruktning. Settefiskproduksjon er produksjon av rogn, yngel eller smolt med sikte på overføring til andre lokaliteter.

Uansett, det jeg prøver å få fram er at laks er stort i Norge og Norge er store i verden!

Sjekk ut denne linken for statistikk over Norges sjømatsektor i 2016.

Laksefamilien og oppdrett.

Laks er en liten del av sjømattilbudet der ute som vi skal se nærmere på nedenfor, men først et liten gjennomgang av laksefamilien. Laksefamilien, kalt Salmonidae, er delt opp i tre undergrupper. Coregoninae, Thymallinae og Salmoninae.

Marine Harvest har en fin ”laksens livssyklus” på siden sin. Sjekk her.

Nedenfor ser du en graf over oppdrett av laksefisker fra 1950 til 2010. Dette er tatt fra wikipedia som har tatt fra FAO.

Atlantisk laks er med god margin den mest produserte og solgte fisken blant laksefisker. Alle selskapene i sjømatsektoren fokuserer på den. Siden 1990 har produksjonen av Atlantisk laks vokst med rundt 800 %.

Vi vet at oppdrett av laks i Norge er stort. Det er en viktig industri for oss og skaper mange jobber. Sammenlignet med resten av sjømattilbudet der ute så står det for veldig lite egentlig. Totalt sett så står laksefamilien (Salmonidae) for kun 4,4 % av sjømattilbudet ifølge tall fra 2015. Atlantisk laks står dermed for en enda mindre del igjen av totalen. Er nok ikke mange nordmenn som ville gjettet seg fram til det tallet.

Hvitfisk er omtrent 10 ganger større og det er mange flere arter. Bare sammenlign tallene i grafen ovenfor med den her:

Det har vært en stor overgang fra villfangst til oppdrett. Første gang oppdrettslaks overgikk villfangst var i 1999 og siden har oppdrett dominert markedet.

I 2016 ble det produsert i overkant av 2 000 000 tonn GWE fisk fra laksefamilien og det ble fanget en tredjedel av dette. De mest vanlige villfangstartene er Kompis laks, pink laks og sockeye laks. De ligger under Onchorhycnus.

Hvem produserer laks?

Det er i hovedsak fire steder hvor den Atlantiske laksen kommer fra. Norge, Chile, UK og Canada. Sjekk denne kaka. Denne viser prosentvis hvor mye landene produserte av verdensproduksjonen av Atlantisk laks i 2016.

Norge står for store deler av tilbudet. Chile er nummer to på lista. Når vi prater om de store lakseprodusentene så prater vi om disse to, UK og Canada.

Det som er med oppdrett av laks er at det bare er mulig noen spesifikke områder i verden. Det er flere ting som skal klaffe så mange steder blir utelukket.

1. Den optimale havtemperaturen er mellom 8 og 14 grader celsius.
2. Vannstrømmene må være riktige.
3. Myndighetene må tillatte oppdrett og hjelpe til med regulering.

Av de produserende landene har Chile det største fortrinnet når det kommer til havtemperatur. Gjennom året har de en snitt temperatur på 12 grader celsius. Irland har en snitt temperatur på 11 grader celsius mens Norge, Canada og Scotland har en snitt temperatur på 10 grader celsius. Denne lille forskjellen gjør faktisk at Chile bruker mindre tid på produksjonen.

Vannstrømmene er viktige for å ha rent vann i buret. Derfor trenger man et todelt bur hvor det både strømmer vann og ikke strømmer vann. Dette finner man ofte i fjorder eller skjærgårder.

Laks er et ferskvareprodukt så det er vanlig å fokusere tilbudet til de nærstående landene. Norge har som regel eksportert til Russland, EU og Asia. Chile har eksportert til USA, Sør-Amerika og Asia. Canada til USA (vest-kysten) og Scotland har som regel holdt det innenlands.

I 2016 gikk den produksjonen til følgende områder i verden.

Europa og Nord-Amerika er de største markedene for Atlantisk laks. De siste 10 årene har disse markedene vokst med 4 % årlig, mens den globale etterspørselen har vokst med 5,7 %. Asia har vokst med 10 % de siste 10 årene og står for veksten. Etterspørselen fra Russland har fra 2012 til 2016 falt med omtrent – 14,06 %.

De siste årene har Norge eksportert mindre til Russland og dermed har mer gått til EU. I 2013 gikk 68 % av Norges eksport til Europa, i 2014 var den 72 %, i 2015 var den 77 % og i 2016 gikk den litt tilbake til 67 %. Administrerende direktør Renate Larsen i Norges sjømatråd sier at Norge er svært avhengig av EU.

Lakselus. Lepeophtheirus Salmonis.

Oppdrettsnæringen står foran en stor biologisk utfordring og den har gjort seg merkbar i det siste. Lakselusen har økt produksjonskostnadene med NOK 5/kg de siste årene og ligger nå (2017) på rundt NOK 6/kg. Til sammenligning så var produksjonskostnadene fra lus på rundt NOK 1,5/kg i 2011. Dette er tatt fra Pareto´s sjømat rapport.

Lakselus finnes naturlig i alle havområder på den nordlige halvkule og er den vanligste parasitten for laksefisk. Lakselusen er ikke farlig for oss mennesker, men for laksen er den ganske vemmelig. Lakselusen spiser slim, skinn og blod og dette fører til åpne sår hvor andre bakterier kan komme til. Lakselusen utvikler seg gjennom flere faser.

I de første fasene flyter den med vannstrømmene, og når den fester seg til en vert så vokser den videre og ender opp som en voksen lus som er klar for å formere seg. Sånn ser en infisert laks ut:

Laksen er en av de få fiskene som er en anadrom art. Det vil si at de lever de tidligere stadiene av livet i ferskvann, så vandrer de til saltvannet og vender tilbake igjen til ferskvannet når de skal formere seg. Dette er en av grunnen til at villaks er truet av oppdrettslaks. Oppdrettsnæringen øker bestanden av laks og som en naturlig konsekvens øker bestanden av lakselus. Lakselusen fester seg på villaksen som er på vandring og som skal opp elva igjen. Lakselusen trives best i saltvannet og faller av når laksen svømmer oppover elva, men ikke alle. Dermed øker lakselus bestanden blant villaksen unaturlig og truer bestanden.

En annen forekomst er oppdrettslaks som rømmer. Disse drar også med seg lakselusen oppover elva. Oppdrettsnæringen har klart å få bedre kontroll her som vi ser på stolpediagrammet nedenfor.

Det er satt en maksimumsgrense for lakselus i oppdrettsanlegg. Til enhver tid kan det ikke være mer en 0,5 voksne hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i anlegget. Slik ser historien ut:

Lakselusen bekjempes med legemidler, rensefisk og mekaniske metoder.

Legemidler er den vanligste metoden for å bekjempe lakselusen. Legemiddelet blir enten tilsatt fôret eller tilsatt gjennom badebehandling. Badebehandling er tilsetting av legemiddel til det vannet som laksefisken oppholder seg i. Dette kan skje enten i merden, da trekkes en tett duk rundt merden før behandling, eller det kan skje i en brønnbåt i store tanker. Her er en oversikt over tillatte legemidler.

Rensefisk er en fiskegruppe som består av ulike leppefiskarter og rognkjeks. Rensefisken slippes ut blant laksen og spiser lakselusen. Atlantic Lumpus på Oslo Merkur har dette som hovedvirksomhet.

De mekaniske metodene er uten bruk av legemidler. Dette har blitt mer vanlig de siste årene da lakselusen blir mer og mer resistens mot legemiddelene. Dette er det en helt naturlig grunn til og det er at de sterkeste lakselusene overlever og viderefører gode gener til neste generasjon. Mekanisk behandling kan være laser, børsting og spyling. Det finnes også metoder for å redusere muligheten for lakselus å feste seg på laksen. De mest aktuelle er permaskjørt og planktonduk. Her er en PDF-fil som går gjennom en ny metode for fjerning av lakselus

Interessante lenker rundt lakselus:

Lakselusrapporter.

Lokaliteter som har fått varsel eller vedtak mot lakselus.

Fin artikkel om ståa til lakselus i dag.

LAKSEPRISEN

I det norske markedet er det i hovedsak to laksepriser å tenke på. Det er NASDAQ Salmon Index (NSI) og SSB sin ukespris. Du har også Fish Pool Index og Fish Pool Forward Price som styres av Fish Pool ASA.

NSI er et samarbeid mellom Fish Pool ASA og NOS Clearing ASA. NOS Clearing ASA hadde ansvaret for å beregne NOS-prisen fra 2008 som er eksportørenes kjøpspris på laks fra eksterne selskaper. I 2012 startet samarbeidet mellom NOS Clearing ASA og Fish Pool om å utvikle en ny måte å beregne spotprisen på. NASDAQ Salmon Index (NSI) ble lansert i 2013. Fish Pool ASA er 97 % eid av Oslo Børs og NOS Clearing ASA er eid av NASDAQ OMX.

NSI er et veid gjennomsnitt av ukentlig rapporterte salgspriser og tilhørende volum i forskjellige vektklasser av fersk sløyd atlantisk laks. NSI er representativt for totaleksporten fra Norge, men ikke nødvendigvis for resten av laksemarkedet. I følge Marine Harvest 2017 Industry Handbook så må vi trekke 0,70 NOK fra NSI for å få oppdretternes salgspris.

Markert område i grafen er standardavviket til NSI i samme periode.

SSB-prisen baseres på statistikk fra Tollvesenet. Marine Harvest har beregnet at oppdretternes salgspris er SSB-prisen minus frakt til grensen, toll og skatter, i tillegg til justering for kvalitet, kontraktsalg og frakt til Oslo. Kostander forbundet med ankomst til terminal trekkes fra. MHG beregnet dette til – 1,50 NOK.

Fish Pool Indeks (FPI) er en syntetisk markedspris og består av flere ulike indekser og priser på laks. Den er satt sammen av salgsprisen til oppdretterne (25 %), NSI (55 %) og SSB (20 %). Maren Mathiasen skriver i master oppgaven sin at Marine Harvest har kommet frem til at NOS-prisen, altså nå NSI, representerer 2/3 av det globale kvantumet. Hun skriver videre at fra 2000 til 2011 så hadde globalt tilbud en forklaringskraft på 87 % på den årlige NOS-prisen. Om man tar med 2012 synker den til 66 %.

Håkon Kleven og Anders Kristian Løken skrev i 2012 en masteroppgave hvor de ville finne ut av korrelasjonen mellom sjømatselskapene på Oslo Børs og lakseprisen. Fra side 73 og utover sjekker de korrelasjonen. Her er en del av konklusjonen.

Hovedkonklusjonen i denne oppgaven er at det er en positiv sammenheng mellom endringer i futurespriser på laks og aksjekurs på lakseeselskaper. I vår regresjonsmodell finner vi at alle aksjene har signifikante og positive betaer mot 2 måneders futureskontrakten på laks (M2). Som ventet hadde de også signifikante og positive betaer mot OBX-indeksen. FPI hadde ingen signifikant påvirkning på aksjene, med unntak av Lerøy og Marine Harvest. Lerøy ble svakt positivt påvirket av endring i FPI i samme uke, mens Marine Harvest ble svakt negativt påvirket av forrige ukes endring i FPI.

Legger til samme graf som over, men putter inn kostandsnivået for Norge i 2012 og 2016. Jeg fant det interessant hvertfall. 2012 = NOK 23/kg, 2016 = NOK 35/kg. Husk, NOK 5/kg er på grunn av lakselus.

Selskapene på Oslo Børs i sjømatsektoren.

Her kan du se på sjømatindeksen: OSLO Seafood Index (OSLSFX)

Sjømatsektoren på Oslo børs består av 8 selskaper som driver med oppdrett av atlantisk laks og 4 andre selskaper som driver med teknologi, lus, helse og transport. Det er et til på Oslo Merkur som jeg ikke har tatt med i tallene nedenfor. De heter Sino Agro food (SIAF). Dette er et Amerikansk selskap med fokus på Kina og som selger sjømat og storfe.

Disse selskapsbeskrivelsene er tatt direkte fra Oslo Børs.

Marine Harvest ASA (MHG) er et av verdens ledende sjømatselskap og verdens største produsent av atlantisk laks. Selskapet har 12.717 ansatte og virksomhet i 24 land.

Lerøy Seafood Group ASA’s (LSG) kjernevirksomhet er distribusjon, salg og markedsføring av sjømat, videreforedling av sjømat, produksjon av laks, ørret og andre arter, samt produktutvikling. Konsernet utøver sin virksomhet gjennom datterselskaper i Norge, Sverige, Frankrike og Portugal samt et nettverk av salgskontorer som sikrer tilstedeværelse i de viktigste markedene både nasjonalt og internasjonalt.

Lerøy Seafood Group (LSG) eier Havfisk ASA og Norway Seafood Group ASA.

SalMar (SALM) er en av verdens største og mest effektive produsenter av laks.Konsernet har oppdrettsaktivitet i både Midt-Norge og Nord-Norge, samt en betydelig slakteri- og videreforedlingsaktivitet ved InnovaMar på Frøya og Vikenco på Aukra. Videre eier SalMar 50 % av Scottish Seafarms Ltd.

Bakkafrost (BAKKA) er den ledende produsenten av Atlantisk laks fra Farao Øyene. Bakkafrost kontrollerer hele verdikjeden fra produksjon av fòr til VAP.

Austevoll Seafood Group (AUSS) er en betydelig aktør innen pelagisk fiskeri, fiskemel / oljeproduksjon, foredling av fisk til konsum, salg av fiskeprodukter og lakseoppdrett.

Austevoll Seafood Group eier 52,69 % av Lerøy Seafood Group (LSG).

Grieg Seafood ASA (GSF) er et integrert norsk sjømatselskap med virksomhet innenfor lakseoppdrett og videreforedling. Selskapet har virksomhet i Norge, Canada og UK, og en total produksjonskapasitet på 95.000 tonn slaktet vekt.

Norway Royal Salmon (NRS) er et integrert sjømatselskap med virksomhet innen lakseoppdrett, settefisk, slakteri og salg & markedsføring. NRS har 35 konsesjoner for oppdrett av laks i tre kjerneområder; Vest-Finnmark, Senja i Troms og Rogaland/Hordaland. NRS selger laks gjennom eget salgsapparat til cirka 50 land.

NTS ASA (NTS) er et fullintegrert havbrukskonsern, lokalisert i Midt-Norge. Midt-Norsk Havbruk AS produserer oppdrettslaks og er tildelt 14 konsesjoner. Norsk Fisketransport AS er et av landets ledende brønnbåtrederier og opererer en flåte på 10 fartøyer. KB Dykk AS, med sine 9 fartøy, tilbyr alt innen service til oppdrettsnæringen. NTS er også involvert i godstransport på sjø gjennom NTS Shipping AS. NTS Management tilbyr kvalitets- og sikkerhetssystemer til aktører i Midt- og Nord-Norge.

AKVA group (AKVA) er den ledende leverandøren av teknologi til fiskeoppdrett og er den eneste med global distribusjon. Produktene består av programvare, sensorsystemer, fôringsanlegg og merdsystemer.

Scottish Salmon Company PLC (SSC) er den ledende produsenten av skotsk laks. Det er over 50 gårder på Hebrides og West Coast of Scotland, potensielle høstvolumer er ca. 30.000 tonn.

Atlantic Lumpus AS (ATLU-ME) er ett oppdrettsselskap med kontroll på hele verdikjeden. Selskapet skal produsere rognkjeks som rensefisk mot lakselus, og har sin virksomhet i Norge. Selskapets kjerneverdier er miljøvennlig produksjon av ett miljøvennlig produkt.

Hofseth BioCare (HBC) sitt hovedmål er å tilby høyverdi biomarine ingredienser til humant konsum. Selskapet er grunnlagt på kjerneverdiene bærekraftig og optimal utnyttelse av naturressurser. Gjennom innovativ produksjonsteknologi er HBC i stand til å bevare kvaliteten på protein, kalsium og olje fremstilt av lakseavskjær. HBC bidrar dermed til effektiv utnyttelse av marine ressurser til det profitable markedet for kvalitet ingredienser til humant konsum.

Da kommer det et parti her med mange forskjellige grafer så vi får en indikasjon på hvor selskapene ligger i forhold til hverandre med tanke på inntjening, gjeld, marginer og mer.

Jeg sammenligner oppdrettsselskapene med hverandre og skiller ut resten av sjømatsektoren. De med * er fra AXESS eller MERKUR.

Starter med hvor mye oppdrettsselskapene produserer i GWE.

Så topplinjen

Så EBITDA marginene

Så resultat marginene

Så finansieringen