Vi har alle hørt og lest følgende: Aktive aksjefond klarer ikke slå markedet. Aktive aksjefond er dyre. Spar i indeksfond. Jeg har hørt utallige podcaster, og lest utallige artikler om dette. Statistikken er nedslående mot aktive aksjefond. Jeg klarer ikke sitere noen studier når jeg skriver introduksjonen, men jeg vet det er slik. Allikevel(!) har jeg investert en liten del av porteføljen i aktive teknologifond. Jeg skrev til og med et langt innlegg hvor jeg fant det beste aktive teknologifondet å investere i.
Hvorfor? Jeg kommer på flere grunner til at jeg kan ha vært irrasjonell: Jeg blir påvirket av nyhetsbilde og hva som trender, jeg er en teknologientusiast som syntes fremtiden er super spennende, og teknologi går veldig bra på børs for tiden.
Nå er ikke innlegget om teknologisektoren, men om valget mitt å kjøpe aktive aksjefond, hvorfor kjøpte jeg ikke et indeksfond for teknologi? Jeg trenger (for meg selv) å fastsette en gang for alle om jeg skal investere i aktive aksjefond. Jeg trenger et klart svar på hvorfor. Slik at hvis jeg noen gang lurer (for eksempel når andre har investert i aktive aksjefond som går kjempe bra) eller noen spør, kan jeg jeg ha et tydelig svar. Derfor investerer jeg ikke i aktive aksjefond (hvis det er konklusjonen).
For å forhindre ødeleggende adferd i aksjemarkedet er det en ting som hjelper stort, vit hva og hvorfor du gjør noe.
Forskjellen mellom Passive- og Aktive Aksjefond.
Et passivt aksjefond har som oppgave å følge markedet (kjent som indeksfond). Et passivt Norge aksjefond kan følge OSEBX eller OBX (Superfondet Norge). Da forventer vi lik avkastning som indeksen minus kostnader. Det er billig og enkelt.
Et aktivt aksjefond har som oppgave å slå markedet. Et aktivt Norge aksjefond har som oppgave å få bedre avkastning enn OSEBX, OBX eller lignende (KLP AksjeNorge). Da forventer vi meravkastning i forhold til indeksen etter kostnader. Det er dyrt og vanskelig (som vi skal se).
Les også: 5 Globale Indeksfond Porteføljer [Excel]
Klarer Aktive Aksjefond oppgave sin?
Her får du svare på om de gjør det, ikke hvorfor.
Det er spesielt 2 undersøkelser jeg har sett nærmere på. Den ene fra Forbrukerrådet, og den andre fra SPIVA.
FORBRUKERRÅDET
Forbrukerrådet undersøkte historikken til aktive aksjefond fra og med 1998 til og med 2017, 20 år. Resultatet er at ingen utenom Norge aksjefond klarte å slå referanseindeks (indeks som aksjefondet måles opp mot)(se tabell). Innenfor de fire gruppene i tabellen er det en del aksjefond som gjør det bedre enn resten av gruppa og slår markedet, men de finner ingen belegg for at det er mulig å plukke ut disse. Når det gjelder Norge aksjefond skriver Forbrukerrådet: “Om forvaltere av Norge-fond også i fremtiden klarer å gi meravkastning som overgår gebyrene i aktive fond, er forbundet med en viss usikkerhet.“
“Det er nemlig lite som understøtter at et spesifikt aktivt aksjefond med høyere historisk avkastning enn de øvrige i fondskategorien også gir høyere avkastning i neste periode.”
Det siste er godt kjent, man skal aldri lene seg på tidligere avkastning når man velger et investeringsobjekt.
Kan noe leses ut ifra at Norge fond har klart å slå referanseindeksen over så lang tid? Nja. Dette er et spennende spørsmål, kommer tilbake til det straks.
Anbefaler Forbrukerrådet sin undersøkelse om du er over snittet interessert (1 time lesning).
SPIVA om aktive aksjefond
SPIVA sin halvårlig undersøkelse er en hard uppercut mot aktive aksjefond. I en 5 års periode som sluttet Desember 2014, var det et fåtall aktive aksjefond (store selskaper) som slo markedet.
I snitt, både for utviklede og fremvoksende markeder, ble mellom 75 – 80 % aktive aksjefond slått av markedet (!).
SPIVA skriver, “Our research adds to the growing body of literature on active management’s performance and the persistence of alpha. We attempt to identify the likely persistence of a manager’s ability to generate positive alpha (whether due to luck or skill). With the exception of large-cap value managers, the data show negligible performance persistence across most domestic equity categories beyond a one-year horizon.“
Aye Soe, Managing Director hos S&P Dow Jones Indices, skriver: “Moreover, the outperformance that winning active managers have generated has been shown to be fleeting. Through a number of studies, we have found that managers that outperform their benchmarks in a given year or are in the top quartile of their peer groups are unlikely to repeat their winning streak repeatedly. For example, we studied over 789 large-cap, 383 mid-cap, and 511 small-cap funds on average on a rolling quarterly basis from March 31, 2003, to Sept. 30, 2016 (see Exhibit 2). We found that out of the 20%-30% of funds that outperformed their benchmark in a given year, only a small subset were able to repeat that outperformance in the subsequent three years (see Exhibit 2).”
Se på høyre siden av tabellen under. Over en tiårsperiode ble ekstremt mange aktive aksjefond slått av markedet. Det er ekstremt siden brorparten av disse sannsynligvis tar godt betalt for ingenting.
Legg forsåvidt merke til at Nordic Equity er den beste i gruppen, det støtter oppunder det Forbrukerrådet diskuterer rundt aktive Norge aksjefond.
Les også: Globale indeksfond, hva skal jeg velge?
Konklusjon om aktive og passive aksjefond
Ut i fra disse undersøkelsene virker det som det er enighet om et par ting:
- Brorparten av aktive aksjefond klarer ikke å slå referanseindeksen sin.
- Det å plukke ut de som klarer det er veldig vanskelig.
Dette får en til å tenke, når passer det seg med aktive aksjefond?
Vanskeligere i store, velutviklede markeder
SPIVA diskuterer idéen om at mindre utviklede markeder som India kan være bedre egnet for aktive aksjefond. Forbrukerrådet er inne på det samme da det viste seg at Norge aksjefond har slått referanseindeks over lang tid. Tanken er at i store, velutviklede markeder, med mange aktører og høy konkurranse, er det tilnærmet umulig å slå markedet over tid siden alt er så gjennomanalysert.
SPIVA skriver: “The performance of Indian domestic funds seems to give some weight to the claim that stock picking may be more effective in less-efficient emerging markets, which has become something of an aphorism in finance. However, this assertion was not substantiated by the performance in other emerging markets, namely South Africa and Latin America, where performance figures were equally, if not more dismal, than those in developed markets.”
SPIVA om Mid- og Small-Cap versus Large-Cap: “In all, it appears that it is difficult to generate alpha in the large-cap fund space, as the majority of funds underperformed their benchmarks, and for those regions where managers were able to achieve a positive excess return, it was negligible. On the other hand, there appeared to be some outperformance in the mid- and small-cap fund space, in particular in Australia, Japan, and India, but the results were not consistent across the board.”
Forbrukerrådet skrivet: “Globale aksjemarkeder, hvor særlig USA veier svært tungt, omfatter selskaper som i større grad er gjennomanalysert. Det finnes tross alt flere analytikere rundt omkring i verden som analyserer Coca Cola Company enn Schibstedaksjen. Et norsk globalt aksjefond velger gjerne mange av de store selskapene, mens det er motsatt for Norge-fondene.”
Stolpediagrammet er fra SPIVA. Over hele fjøla slår en større andel Mid- og Small-Cap fond referanseindeks enn Large-Cap. Nå behøver ikke det å bety at Large-Cap er det dårligste veddemålet.
Det kan illustreres med et enkelt regnestykke:
La oss bruke U.S. tallene i stolpediagrammet. Prosent Large-Cap som har slått referanseindeks er 11 % (rundet opp), og prosent Mid- og Small-Cap som har slått referanseindeksen er 15 %.
For å gjøre det enkelt, alle som slår indeksen slår indeksen med tallene under, og alle som underpresterer, underpresterer med tallene under.
Large-Cap meravkastning: 20 %
Large-Cap underprestasjon: – 1 %
Mid- og Small-Cap meravkastning: 20 %
Mid- og Small-Cap underprestasjon: – 5 %
Forventet avkastning Large-Cap: (0,11*0,2)+((0,89*(-0,01)) = 1,31%
Forventet avkastning Mid- og Small-Cap: (0,15*0,2)+((0,85*(-0,05)) = – 1,25 %
Nå er dette kun en enkel illustrasjon, men det viser viktigheten av å vite utfallsrommet. Dette er godt kjent for tradere og poker spillere (burde være). Uansett, poenget er at det kan ligge noe i det at aktive aksjefond fungerer best i mindre markeder.
Er det helt nytteløst for Aktive Aksjefond?
Nytt for meg er tanken om at aktive aksjefond er sykliske. Flere artikler har nevnt dette, og kommer med påstanden om at aktive aksjefond fungerer best i fallende markeder. Dette er spennende!
Se stolpediagrammet under hentet fra en artikkel hos Perennial.net.
I frykt for at innlegget blir for langt lar jeg det siste avsnittet fungere som en såkalt klippehenger. Neste innlegg (del 2 om du vil) blir om aktive aksjefond fungerer best i fallende markeder, og alt jeg finner rundt det.
Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at jeg ser etter utfordrende kommentarer, spørsmål, tanker, etc. rundt temaet. Vi prøver alle å ta mest mulig riktige valg rundt våre investeringsbeslutninger, og det får vi bare til ved å lære og bli klokere sammen! 🙂
Kilder:
https://perennial.net.au/active-fund-managers-positioned-to-outperform/
https://www.valuewalk.com/2017/03/market-efficiency-active-management-vs-passive-indexing-debate/
Nettside om finans, sparing og personlig økonomi. Vårt mål er å bli økonomisk sterke ved å spare penger og investere smart.
Det er interessante problemstillinger du ser på her, og tallene taler sitt eget språk. Kostnadsforskjell mellom aktive og passive fond vil naturlig kunne forklare en bit av underperformance, da dette er en systematisk forskjell. Det er ikke så liten heller. Forventet langsiktig avkastning i aksjemarkedet er ca 10%, og om forvalter tar 2% er dette egentlig 1/5 av forventet avkastning. Kan sammenlignes med å løpe marathon mot folk som veier 72 kilo når du selv veier 90. Det merkes i lengden.
Jeg kjenner og møter (og har møtt i mange år) forvaltere av aktive aksjefond. De følger alle ulike investeringsstrategier, og få av disse har egentlig daglig fokus på å «slå» markedet. De er FORVALTERE. De skal passe på kundenes penger. Det betyr (ofte) at de unngår dårlig finansierte selskap, selskap med uetisk eller ustabil ledelse, selskap med store svingninger i inntektene etc. De er rett og slett opptatt av å kunne stå inne for sine valg i forhold til potensiell nedside, samtidig som de ønsker å fange god langsiktig avkastnig på kapitalen. Selskaper som unngås kan dog være selskaper med større opsjonalitet eller volatilitet (svingninger) i sin virksomhet. Over tid vil mange av disse gå bra, men også mange dårlig. De inngår i indeks, og vil kunne trekke den systematisk opp i forhold til et utvalg av mer stabile selskaper, spesielt i gode perioder.
Mange (kanskje de fleste) fond forvaltes slik, og det er jo også slik mange vil en forvalter skal agere for å passe på pengene sine. En forvalter jobber kanskje mest for de som allerede er rike, og ikke de som ønsker max risiko for å bli rike.
Men det fins fond som er mer opportunistiske og fokuserte, og med et klarere ønske og mandat om å slå markedet. Det er egentlig de man bør se om slår markedet eller ikke. Det fins flere gode kandidater.
Bra innlegg. 🙂
Verden er ikke svart/hvit, og da bør man veie fordelene mot ulempene når man tar en beslutning. Slik jeg ser det, er det to kjennetegn ved aktivt forvaltede fond som gjør at jeg mener det mest rasjonelle er å velge indeksfond:
1) På lang sikt taper de fleste aktivt forvaltede fond mot indeks. Og ofte er den faktiske prosenten enda høyere enn det som kommer fram i ulike undersøkelser pga. at mange dårlige fond blir faset ut (survivorship bias), mens gode fond får leve videre.
2) Det er lite som tyder på at det å kjøpe gårdagens vinnerfond er en spesielt god strategi. Så selv om det alltid finnes noen gode aktivt forvaltede fond, så kan man på ingen måte være sikker på at akkurat de fondene vil være vinnerne også framover.
Hei Karl! Takk for interessant innspill, dette er bra. Analogien om kostnad aspektet er midt i blinken!
Det du skriver videre kan være en stor faktor i det at aktive aksjefond fungerer bedre i fallende markeder. Når tidevannet renner ut kan du se hvem som svømmer naken! Akkurat derfor jeg ikke kan konkludere med at jeg aldri skal investere i aktive aksjefond før jeg har gjort et dypdykk rundt det.
I dag anbefaler stort sett alle passive aksjefond (ikke uten grunn), men… hmm… leker med tanken om at det kan være sammenlignbart med IBM. Husker ikke helt hvordan sitatet gikk, men handlet om at ingen har noen gang blitt sparket for å anbefale IBM, uansett hvordan det gikk. I dag vil ingen få sparken for å anbefale indeksfond, uansett hvordan det går. Poenget mitt er at vi ikke burde neglisjere aktive aksjefond!
Hei, og takk! Supert innspill 😀
Survivorship bias blir tatt hånd om både i Forbrukerrådet- og SPIVA undersøkelsen. Er nok andre steder (artikler, blogger, etc.) som glemmer eller ikke har mulighet til å ta høyde for det, men tror mange idag er klar over denne tendensen. Uansett, de fleste aktive aksjefond slår ikke indeks.
Helt enig i poengene dine, tallene viser dette.
Tallene viser også at det kan være noe i å ha aktive aksjefond i mindre- eller fallende markeder. Jeg får ikke til å konkludere med noe før jeg har gjort et dypdykk inn i dette. Dette blir dog for spesielt interesserte. Skal jeg investere i globale markeder er nok indeksfond veien å gå.
Tilbakeping: Bærekraftig Investering - burde du Investere?
Tilbakeping: 8 ting du Trenger å vite om Merkur Market som Investor
Tilbakeping: Tanker om et Feilslått Aksjekjøp - Hva jeg lærte og tar med videre!
Tilbakeping: Hvorfor er det Viktig å Spare i Aksjefond - Aksjer og sparing