ASETEK ASA og Nedkjøling

Asetek ble børsnotert i 2013 og har skutt oppover det siste. De ypper i en voksende industri, har økt inntektene de siste årene og opplevde sitt første år med positiv bunnlinje i 2016. Hva er greia?

Dette innlegget vil svare på hva Asetek gjør, hvilket problem de prøver å løse, hvordan det har blitt løst før og hvordan framtiden ser ut for dem. Jeg har en krystallkule stående.

 

Litt tall om Asetek.

31.06.2017

Markedsverdi (NOK): 2 754 000 000 ,-.

Konvertert til USD : $ 335 853 658 ,-

2016

Inntekt 2016 året: $ 50 921 000 ,-

Resultat 2016 året: $ 9 637 000 ,-

2016 er det første året hvor de har en positiv bunnlinje. De siste 10 årene har bunnlinjen vært negativ og ligget mellom $ 1 000 000 og $ 10 000 000.

Fra 2016 årsrapporten så ser man at eiendelene står med en verdi på $ 41 164 000 ,-. Dette er finansiert med $ 28 290 000 i egenkapital og $ 12 874 000 i kort- og lang-gjeld. Tilnærmet all gjeld er kort. De har god likviditet og vil ikke ha noen problemer med gjeld de neste årene hvor de vil fokusere på å vokse videre. De betalte utbytte, for første gang, etter gode resultater i 2016.

Det er 2015 og 2016 årene som har fått fart på kursen kan det se ut til. Og som man kan se på grafene har det ikke gått veldig bra tallmessig. Inntekten har vært flat, mens ebitda og resultat har vært flat eller nedadgående, og negativ. Kontantstrøm vs. inntekt er kjempe interessant å se på og vi kan se at kontantstrømmen har vært negativ og driften har blitt finansiert av investorer med noen større innskudd i 2013 og 2015. Dette er ikke holdbart langsiktig, men det er selvfølgelig ikke planen eller. Det som er positivt er at kontantstrøm fra op. fulgte etter inntektshoppet.

Selskapet prises med forventninger om vekst, men hvorfor betalte de utbytte? Hvorfor ikke investere pengene videre i selskapet og sette det i en bedre posisjon? Var det å betale utbytte den beste “investeringen” deres?

Her er overskriftene.

• Hva gjør Asetek?
• Asetek teknologi.
• Hvilket problem løser de?
• Nærmere om kjøling!
• Er flytende kjøling framtiden?

Hva gjør Asetek?

Asetek produserer kjølesystemer til datamaskiner, datasentre og servere. De leverer hybride løsninger hvor det benyttes luft og vind. Asetek er en underleverandør til OEM´s som selger de videre under sitt merkenavn. Asetek produserer kjølesystemene i samarbeid med OEM´s i motsetning til å produsere produktet selv for å dermed markedsføre det. Det kan gå seg til på denne måten: ”Hei, vi skal lage den beste gaming pcen og ser dere spesialiserer dere på kjølesystemer. Kan dere lage noe til disse spesifikasjonene?”.

OEM er et begrep som kan bety forskjellige ting. Det står for «Original Equipment Manufacturer. Det kan referere til en underleverandør som selger produktet sitt til en annen produsent eller det kan referere til en produsent som selger et produkt de har kjøpt fra en annen produsent. I Asetek sitt tilfelle er det den siste definisjonen som stemmer. Da er for eksempel Fujitsu en OEM.

Asetek spesialiserer seg på «Direct-to-chip»-kjøling, forklaring kommer senere. Den største inntektskilden er fra datamaskin-segmentet, som sto for 90 % av inntektene i 2016. Innenfor datamaskin-segmentet så er inntekten fordelt på 3 undergrupper. 77 % fra Do-it-yourself-segmentet, 21 % fra gaming-/ høy ytelse-maskiner-segmentet og 2 % fra arbeidsstasjon-segmentet. Datasentre og servere stod for 10 % av inntektene i 2016.

DATAMASKINER.

Do-it-yourself.

Do-it-yourself, eller DIY, handler om at forbrukeren kjøper alle delene til en datamaskin og setter det sammen selv. Dette er for entusiaster eller de som ser etter noe veldig spesifikt. Dette er krevende og man trenger erfaring og kunnskap for å gjennomføre. Man bygger sin egen datamaskin. Om du går inn her så får du opp et flytende kjølesystem fra Corsair i DIY-segmentet. Dette systemet har Asetek produsert. Corsair selger det under sitt navn som et DIY-produkt. Omtrent 70 % av de totale inntektene i 2016 kom gjennom slike samarbeid.

Her kan man se en oversikt over de forskjellige samarbeidene og produktene til Asetek innenfor DIY-segmentet.

Gaming- / Høy ytelse-maskiner.

Dette er inntekter fra forbrukere som kjøper ferdigstilte maskiner til gaming eller andre ting som krever høy ytelse. Også kalt HPC (High performance Computer). Forskjell fra DIY er at produktet er ferdigstilt for forbrukeren, det gir mindre rom for bygging. AlienWare bruker teknologien til Asetek. Når de forklarer om kjølingen til AlienWare Area-51 Gaming Desktop så skriver de «The brand new Alienware Advanced Liquid Cooling is a revolutionary cooling solution made with high-quality cold copper plates.» Dette er Asetek som har produsert. Du kan se den her. Disse samarbeidene stod for omtrent 19 % av inntektene i 2016.

Her kan man se en oversikt over de forskjellige samarbeidene og produktene til Asetek innenfor HPC-segmentet.

Arbeidsstasjoner.

Dette segmentet står for en veldig liten del av inntektene i 2016. Dette er datamaskiner til arbeidsplasser. Det fungerer likt som de 2 andre kategoriene. Asetek produserer kjøling —> OEM´s selger.

Her kan man se en oversikt over de forskjellige samarbeidene og produktene til Asetek innenfor arbeidsstasjon-segmentet.

DATASENTRE OG SERVERE.

Dette er område hvor Asetek forventer høyest vekst for selskap de neste årene. Når man hører folk snakke om «skyen», så snakker de om datasentre. Datasentre stod for 10 % av de totale inntektene i 2016. Asetek leverer 2 produkter. RackCDU D2C og Server LSL.

De har også installert flere kjølesystemer i datasentre som befinner seg på top 500 super-datamaskiner lista (Asetek annonserer gjerne hvor mange av disse super-datamaskinene som bruker Asetek kjølesystem.) og tilhørende top 500 grønn-super-datamaskiner lista. På lista som ble publisert i november 2016 så hadde de teknologi i 9 av super-datamaskinene. Per dags dato har de ikke sagt hvor mange de har på juli 2017 lista.

Når Asetek skriver, «Asetek´s strategy in the data center market is to increase end-user adoption within existing OEM customers, and to add new OEM customers.», så sier de at de vil 1. få de som bruker kjølesystemene til Asetek å bruke de enda mere og 2. få flere store aktører til å bruke kjølesystemet i produktet sitt. De må være flinke på å selge produktet sitt og de må være flinke på å samarbeide med store aktører. Er de best på dette??

Sjekk denne lista med «12 mind-blowing data center facts you need to know».

ASETEK TEKNOLOGI

Asetek spesialiserer seg på en metode som heter «Direct-to-chip». De kobler en varmeleder direkte til komponenten som skal kjøles ned(direct-to-chip) og den trekker til seg varmen. Vannet som strømmer gjennom røret overtar varmen og sender den videre til radiatoren som trekker til seg varmen og sender den ut med hjelp av vifter. Vifter gjør fortsatt noe av jobben, derfor er systemet hybrid.

Produkter

Innenfor datamaskin-segmentet så ser kjølesystemet sånn ut:

Kjøleribben (varmelederen) og pumpen er i delen som er direkte tilkoblet komponenten som skal kjøles ned. Radiatoren er plassert til venstre på bildet og har også en vifte tilkoblet. Denne viften dytter varmen ut og holder radiatoren kjølig. Vannet pumpes gjennom rørene. Dette blir da spesialtilpasset til OEM´s. Her er en youtube video av en som åpner opp et sånt system.

Varmen vil gå slik.

Komponent -> Kjøleribben -> Vannet -> Radiatoren -> Vifte.

Her er en oversikt over forskjellige kjølesystemer til CPU`en som Asetek har produsert. De ser så å si helt like ut, men har forskjellige spesifikasjoner.

Asetek selger også noen deler til kjølesystemet direkte.

Innenfor datasenter-segmentet har Asetek 2 produkter. De har et system kalt ServerLSL hvor kjølesystemet er innebygd i serveren. Her er en forklaring.

De er optimalt for datasentre med et begrenset budsjett eller som er i en endringsfase. Denne serveren krever ingen ny infrastruktur og kan puttes rett inn i stativet blant de andre serverne. Varmen må fortsatt bli fjernet av en CRAC-enheten til bygget. Fordelene med ServerLSL er at man viftene trenger mindre energi for å gjøre kjølejobben og mer energi kan gå til prosessorene. En annen fordel er at de ikke bråker. Asetek skriver også at dette er en fin mulighet til å vise ledere som frykter vannkjøling at det fungerer.

Det andre produktet heter RackCDU D2C. Her plukkes mellom 60 % til 80 % av varmen opp inni stativet og reduserer dermed varmen som må fjernes av CRAC-enheten til bygget. Det reduserer kjølekostnaden til senteret med over 50 % og gir mulighet til 2,5 – 5 x mer tetthet blant stativene. Her er en forklaring.

Asetek levere 2 produkter med forskjellige fordeler og ulemper og treffer dermed mer av datasenter markedet.

Men nå skal vi gå litt dypere for de som er interesserte.

Hvilket problem løser de?

Okei, la oss gå litt tilbake, HVA LØSER DE? Datamaskiner og servere sin største trussel er varme og Asetek ønsker å være best på å kontrollere denne varmen. De passer på at maskinen ikke får feber egentlig. Hvorfor blir de varme? Dette kan besvares kort og langt. Heng med.

Først kort.

I alle disse maskinene er det noe som heter transistorer. De er overalt og de er mange. Dette er byggesteinene til maskinen og får den til å fungere. Transistorer kan ha to egenskaper, enten kan de være forsterkere eller av/på-brytere som en lysbryter.

Av/på egenskapen er den vi er interessert i og den jeg vil se nærmere på. Transistorer med denne egenskapen brukes i alle maskiner. Enkelt forklart så fungerer den sånn at når en liten elektrisk strøm strømmer gjennom en del av transistoren så «slår den på» en annen elektrisk strøm som er større. Så det er 2 muligheter. Av eller på. 1 eller 0. Det høres kjent ut tipper jeg. En binær kode. En binær kode kan se sånn ut: 10001011 eller sånn: 000001. Disse binære kodene er det transistorer som skaper. I en moderne datachip, med en størrelse lik en fingernegl kan det nå være opptil 30 milliarder transistorer, sjekk bare denne. Så når alle disse transistorene slår seg av og på så generes varme som et biprodukt av å sende elektroner rundt. En transistor ser sånn ut:

La oss ta den lange versjonen, det er heavy og ikke verdt det. Som en venn av meg påpekte, ikke er særlig ”valueadding” i forhold til Asetek. Men det er kult å kunne snakke om ting du egentlig ikke skjønner noe av så du høres smart ut.

TRYKK HER OM DU VIL GÅ DYPPERE!

Nærmere om kjølingen!

Du kan dele opp kjøling i 3 typer. Flytende nedkjøling, hybrid nedkjøling og luft nedkjøling. Det som skiller dem er grad av luft som benyttes. Asetek driver med hybrid nedkjøling, da de fortsatt er avhengig av at luften gjør deler av jobben.

LUFTKJØLING

Tradisjonelt så bruker man kjøleribbe, vifter og luft for å kjøle ned komponenter i maskiner og servere. En kjøleribbe er en metallplate med stor overflate som tiltrekker seg varmen. En kjøleribb er laget av noe som leder varme godt som Kopper eller Aluminium. Kopper er den beste varmelederen, men aluminium blir også brukt fordi den veier en del mindre.

Komponentene i datamaskinen varmes opp på grunn av transistorene. Kjøleribbene blir plassert rett på komponentene og tar over varmen. Deretter føres varmen videre og ut fra kjøleribbene med vifter og luft. Denne metoden er billig, luften er fri og det er effektiv, opp til en viss grad.

Så har vi servere og datasentre. Disse har blitt massive. I dag bruker datasentre alene omtrent 3 % av verdens energiforbruk. Det er ganske ufattelig heavy. Ta en ny titt på «12 mind-blowing data center facts you need to know».

Den tradisjonelle metoden for å lufte transistorene i datasentrene er å ha gulvet løftet over bakkenivå og bruke perforerte fliser (fliser med små hull i) slik at det blir et mellomrom mellom gulvet og bakken. En «CRAC» enhet, som står for Computer Room Air Conditioner, presser ned kald luft og skaper et trykk under flisene.

Denne luften går opp gjennom de små hullene. Etter luften har passert serverne og kjøleribbene så går den varme luften tilbake til CRAC´en for å starte en ny runde. Denne metoden har blitt utviklet videre til å ha et skille mellom den varme luften og kalde luften.

Så luftkjøling bruker i hovedsak 3 ting. Kjøleribber, vifter og luft.

Et hybrid system som Asetek sitt.

Du må ha de samme tingene som i et luftkjølesystem som vifte og kjøleribbe. Så må du i tillegg ha en reservoir, en pumpe, en radiator, slanger og rørdeler for å skape forbindelse mellom delene.

Kjøleribben er konstruert litt annerledes, men gjør helt samme jobb som i et luftkjøling system. Reservoir er simpelt bare en væskebeholder som holder ekstra vann. Hvis for eksempel vannet i slangene inneholder bobler så vil dette bli erstattet av vann ved hjelp av denne delen. Pumpen gjør slik at vannet sirkulerer, enkelt nok. Radiatoren sin jobb er å ta over varmen fra vannet og blir kjølt ned av vifter som fører luften ut. Så har du slanger og rørdelene som kobler hele systemet sammen.

Det er fire ting som avgjør hvor bra systemet er. Det er overflaten på kjøleribben, vannets hastighet, radiatorens overflate og luftstrømmen.

Det som er greia med dette systemet og gjør det så mye bedre enn bare luft er at vann har en myyye bedre termisk ledningsevne og tåler mye mere varme før den blir varm. Så ved å bruke disse systemene så sparer man energi, plass og de er stille. I et datasenter så sparer de plass fordi man kan pakke flere servere inn i et stativ kontra hvis de ikke bruker vannkjøling.

Vannkjøling.

Dette er neste steg og ikke hva Asetek driver med. Her så putter man hele systemet ned i vann som dette:

Nei … det er ikke vanlig vann.

Er flytende kjøling framtiden?

Flytende nedkjøling er tilbake på agendaen etter flere tiår med stillhet. På 60- og 70-tallet var det ikke unormalt å benytte seg av flytende nedkjøling i datasentre, men på 80-tallet når data sentre begynte å vokse så gikk man over til luftkjøling. Det var et mye enklere system og krevde mye mindre.

Det har lenge vært snakk om at flytende nedkjøling ville ta over stafettpinnen fra luftkjøling, men endringen skjer sakte. Dette kan det være flere grunner til. For det første er det gjort store investeringer i luftkjøling komponenter og systemer, som gjør det økonomisk vanskelig å gå over til flytende. For det andre så har luftkjøling fått små oppgraderinger i løpet av årene som har gått og dermed holdt tritt med de stadig mer energikrevende komponentene. Vannkjøling er også relativt dyrt og krever en annen infrastruktur (ikke ServerLSL til Asetek). Det er ikke bare å putte inn et nytt system i et eksisterende datasenter.

Ved et punkt vil luft på for dårlig og vann må ta over.  Om dette vil skje innen de neste 3 årene eller 10 årene er vanskelig å svare på, men google har ikke gitt meg noe annet svar enn at det vil skje til slutt.

Det er mange selskaper som ønsker en bit av denne utviklingen. I tillegg til Asetek så har vi Aquila, CoolIT Systems, Ebullient, Green Revolution Cooling`’s, LiquidCool Solutions, LiquidMips, Inspur Systems Inc., Allied Control, ExaScaler Inc., Fujitsu, 3M’s HPC, Huawai, HPE’s og Dell. Noen er direkte konkurrenter og noen er indirekte. Hoveddelen av disse er små selskaper i en gryende industri, samtidig har vi store selskaper som Fujitsu som også ser utvklingen. Jeg fant denne listen her, også står det litt om teknologien til de forskjellige.